Bør Bibelen «rettes»?
BIBELOVERSETTELSE: En oversetter har ikke noe mandat til å føre en virkelighet inn i teksten som er den fremmed, men det er nettopp det man gjør ved hjelp av et såkalt «inkluderende» språk. Oversetteretisk er det mer enn tvilsomt – det er forkastelig.
.
Aaron Burden/Unsplash
For noen få uker siden avsluttet jeg arbeidet med en bibeloversettelse der siktemålet har vært å oversette så ordrett som mulig uten å øve vold mot det norske språk. Derimot har jeg tatt i bruk hele vårt litterære språk, uten å frykte hverken genitivskonstruksjoner (Egyptens land) eller andre særegenheter som er blitt avleggs i dagligspråket, men som gir patina og poesi til tekster som er fra to- til tre tusen år gamle.
Kunstspråk
De bibelske forfatterne gjorde til dels det samme: Den fortellende hebraiske prosaen er et «kunstspråk» i like høy grad som poesien, med sin egen stilistikk og sitt eget vokabular, og visstnok også – ifølge en jødisk skriftlærd – med en forkjærlighet for ord som var gått ut av dagligtalen.
Bestill abonnement her
KJØP
