Samisk kristendom og luthersk kolonialisering

Under overskriften «Mener samisk tro ble demonisert på grunn av Luther» hadde VL 19.10. en reportasje om en ny bok av Tore Johnsen. Boka (Sámi Nature Centered Christianity in the European Arctic) er først og fremst basert på grundig feltarbeid blant et utvalg av den samiske befolkningen i Troms med sikte på å tegne et bilde av hvordan de oppfatter sin kristendom. Da er det ikke så mye tale om klassiske teologiske lærespørsmål, men mer om grunnleggende temaer som kosmologi, ontologi og «worldview», som Tore Johnsen kaller det på engelsk. Her har han gjort et særdeles verdifullt arbeid.

Boka er utgitt i en serie med postkoloniale studier, og rammen for analysen er at samer i Norge gjennom historien har vært utsatt for kolonialisering også når det gjelder religion: En dominerende luthersk tradisjon har tvunget sine kategorier og tolkningsrammer på den samiske befolkningen, for eksempel ved å stemple sider ved samisk religion som demoniske. (Noen av de norske kirkelederne etter reformasjonen – deriblant biskop Jørgen Erikssøn i Stavanger – var svært opptatt av demonologi.)

Oppgaven nå er dekolonialisering: en rensingsprosess for å gjenvinne respekten for noe av det som er blitt undertrykt underveis, og kanskje også slik at flere kan lære av den samiske måten å orientere seg i verden på. Det er ingen tvil om at Tore Johnsen også her har et viktig anliggende. Møtet mellom det lutherske og det samiske har nok ofte vært preget av det kong Harald, i omtalen av samtalene med Durek Verrett, kaller en «kulturkollisjon», med en luthersk øvrighetsreligion som den dominerende parten. Like klart er det at en nærmere analyse av dette møtet er et ganske komplisert prosjekt å gi seg inn på.