Karpe og Katekismen
TRO: Som ung pastor mistet jeg gudstroen, fordi gapet mellom kristendommen og mitt eget liv ble for stort. En av de viktigste erfaringene fra årene som ateist, er hvordan det føltes å nærme seg det åndelige på nytt.
NYTT SPRÅK FOR TRO: Jeg tror noe av svaret på hvorfor mange mister troen delvis finnes i kirkens språk. Som kirke snakker vi som om den gamle formen fortsatt eksisterer. Men Karpe har overtatt for Katekismen, skriver Rune Stormark. Karpe holdt i høst ti konserter i Oslo spektrum.
Heiko Junge
Kristendommen er en fremmed religion. Det var min egen datter som sa dette etter et foredrag jeg hadde om den lutherske teologiens kår i vår tid. Hun er født i 2002 og har et adskillig tettere forhold til Karpes «Omar Sheriff» enn til Luthers «Katekisme», for å si det forsiktig.
I løpet av en generasjon har samfunnet løsrevet seg fra den kristne, lutherske enhetskulturen, og vendt tilbake til en åndelig atmosfære som vi ikke har sett siden antikken. Kirkens utfordring består i å håndtere vår tids overgang fra institusjonell til universell åndelighet.
Jeg har aldri sett på meg selv som en revolusjonær. Ingen reformator heller. Stort sett holder jeg meg unna barrikadene både som prest og privatperson. På sosiale medier poster jeg bilder av kaffekoppen og hunden, og jeg trives utmerket godt med å være en litt bortgjemt landsbyprest i indre folkekirkeland. Men jeg blir stadig oftere minnet om gapet som finnes mellom kirkens relativt dogmatiske trosunivers, og samtidens universelle verdensbilde.
Bestill abonnement her
KJØP
