Verdidebatt

Hvorfor går likestilling så tregt?

KJØNN: Likestillingsarbeidet går tregt fordi motstanden er stor, økende og finnes i mange miljøer. Troen, makten og politikken er forent.

Mitt likestillingspolitiske engasjement starta i krisesenterbevegelsen på sytti/åttitallet. Kvinner før meg hadde holdt på lenge, kjempa for rett til å stemme, bestemme, delta og hindre vold. Jeg kom inn i en allerede mangehundreårig jobb.

Kari Henriksen (Ap) er valt inn som ny 4. visepresident under eit møte i Stortinget torsdag.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB / NPK

Det er forstemmende å erkjenne at forståelsen av likestilling og kvinners selvstendighet fremdeles har base i verdisynet om at menn er høyere på den hierarkiske stige enn kvinner når det gjelder makt, tro og politisk ideologi. Hver for seg finner disse sammen i en forståelse av samfunnet som patriarkalsk. Forståelsen brer om seg. Likestillingsforkjempere og feminister jobber i økende motvind. La meg ta makten først.

Mindre makt

Core – senter for likestillingsforskning sitt topplederbarometer 2022 viser nok en gang at kvinner ikke har like stor andel av stillinger med makt og større enn menn og at det går framover i sneglefart.

Kvinners lønn utgjorde i gjennomsnitt 87,9 prosent av menns lønn i 2021 (SSB). Kvinner gjør fremdeles mest husarbeid, selv om menns andel øker. «Jeg kaller familien ‘patriarkatets siste skanse’. (...) Men det som hindrer kvinner i å få en like sterk posisjon i samfunnet som menn, er fortsatt at de gjør mest omsorgsarbeid i familien» uttalte jussprofessor Hege Brækhus da hun fylte 70 i 2019.

FNs generalsekretær, António Guterres, sa i en tale til studenter i New York i 2020 følgende: «Årsaken er at likestilling egentlig er et spørsmål om makt. Århundrer med diskriminering og patriarkalske samfunnsstrukturer har skapt et maktskille i næringslivet, økonomien og politikken. Beviser er overalt å finne.» Og jeg vil legge til: i tros- og livssynssamfunn.

Makt og overgrep

Familiestrukturer handler også om makt. Flere land fremhever tradisjonelle familieverdier som en grunnleggende verdi, i disse hører beskyttelse av familiens indre anliggender mot statens innblanding. Antall partnerdrap er høye, æresdrap er ikke uvanlig noe sted i verden. Noen religiøse menigheter har egne, interne systemer for å håndtere dem. I disse prosessene er kvinner den tapende part. Altså kan vold og overgrep skje innen familiens/livssynssamfunnets fire vegger uten innblanding.

I krig og konflikter begår menn overgrep mot kvinner, mange steder uten at det får konsekvenser. I militæret, politiet eller domstolene foregår systematisk diskriminering og lovene straffer mange steder ikke menns overgrep. Helga Maria Schmid i OSSE presenterte i juli en rapport om behovet for likestilling i tider med krig og konflikt fordi kvinner er de største ofre i slike situasjoner. Menn begår vold overgrep, menneskehandel, voldtekt og drap spesielt i konflikter.

Her hjemme ris forsvaret av en tydelig nedprioritering av trakasserte kvinner og skjerming av menn i posisjoner og med makt.

I land som tradisjonelt har sett på seg selv som likestillingsvennlige, synes det å ha blitt en sovepute

Tro og likestilling

Så ett blikk på tro. Avisa Vårt Land har trukket opp en pågående debatt og skrevet flere artikler om underordning av kvinner i ekteskapet. Flere mener at kvinners plass er underordnet menn i ekteskapet og menigheten. Man kan konstatere at likestillingen i mange trossamfunn er lav, noe som ofte begrunnes teologisk. Religiøse menigheter øker i mengde og flere holder fast på en praksis og tro på at kvinner er underordnet mannen. I USA er det stor skepsis i de evangeliske menighetene til at kvinner er pastorer, skriver Vårt Land i en annen artikkel.

Kvinner drepes med bakgrunn i tro i mange land. India, Iran, Afghanistan for å nevne noen. Kvinner betaler den høyeste prisen i kampen for å bli fri.

Politikk og ideologi

Når det gjelder politisk ideologi fikk vi en erfaring på det da Høyre brøt 40-årig tilslutning til abortloven og inngikk forlik med KrF. Kvinners rettigheter ble innskrenket. Det avstedkom massive protester og demonstrasjoner. I land etter land utfordres kvinnenes rettigheter, Polen, Ungarn, USA, Colombia for å nevne noen. Abortrettighetene er ofte toppen av et isfjell som legitimerer diskriminering av kvinner. Konservative partier sikrer ofte flertall for dette, sammen med religiøse eller konservative partier.

I politikken vegrer kvinner seg for å delta, de slutter tidligere og har færre maktposisjoner, de utsettes oftere for trusler og seksualisert hets og trakassering.

På ytterste høyre fløy forenes radikal islamisme og svært konservative religiøse miljøer i synet på minoriteter og i synet på kvinners plass i samfunnet. I disse ideologiene er mannen øverst på maktstigen. I sin nye bok om Philip Manshaus – Den Norske skyld – analyserer Anne Bitsch det ytterste, voldelige høyrepolitiske tankegods. Kjønnsforskeren og forfatteren hevder at terrorangrep ikke slår ned tilfeldig i samfunnet, men at det er resultat av en kulturell understrøm av mørke ideologier der fiendebildet forenes i antisemittisme, feminisme og politisk venstreideologi. (Klassekampen 10.9.22).

Dette er eksempler på de motkreftene. Så, likestillingsarbeidet går tregt fordi motstanden er stor, økende og finnes i mange miljøer. Troen, makten og politikken er forent.

Ingen land i verden har full likestilling og vi må ikke la oss lure til å tro at kampen kan avsluttes eller tones ned

Lyspunktene finnes

Denne artikkelen tar ikke for seg lyspunktene. De finnes. Til nå har det gått sakte fremover i noen land der kvinner sakte, men sikkert har fått økte rettigheter. Men i land som tradisjonelt har sett på seg selv som likestillingsvennlige, synes det å ha blitt en sovepute – vi er liksom kommet så langt at «vi må/kan være fornøyde». Slik tankegang er skummel. Kvinner i andre land dør fremdeles for sine rettigheter eller som resultat av en gjennomsyret likestillingsfiendtlig politikk, tro eller ideologi. At vi, blant de fremste demokratiene i verden, toner ned likestillingskampen gir en enorm stimuli til land som vil ha likestillingsfiendtlig politikk.

Motkreftene forener seg, det må likestillingskreftene også gjøre. Ingen land i verden har full likestilling og vi må ikke la oss lure til å tro at kampen kan avsluttes eller tones ned.

Man må forene frihetsideologien også på tvers av partigrenser, tro og ideologi. På samme måte som motstanderne næres av hverandre, må venstresida og andre miljøer som fremmer likestilling og en likestilt forståelse av verden forene seg i denne kampen. Den består nå ikke bare om å gå framover, men å hindre store tilbakeslag.

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt