Verdidebatt

Gjestfri kirke i en rastløs bydel

DRAGSHOW I KIRKE: Skal kirkene være kulturbygg i Oslo som skaper nabolag og bærer liv for dem som tror og de som strever med sin tro, må kirken ikke bare åpne byggene, men oftere overlate regien og innholdet til andre.

Paulusfestivalen er en nabolagsfestival i kirkene på Løkka. Festivalen ble avsluttet på søndag med gudstjeneste, der vi takket for alt det fine som skjedde denne uka og samarbeidet med unge kunstnere, skolene, frivillige og andre aktører på Løkka. Vi tror en slik festival kan være utgangspunktet for nye fellesarenaer og gi bedre nabolag.

Å huske et ansikt, eller nikke gjenkjennende til hverandre når man møtes i en mørk park, er gull verd.

Nabolaget og kirka

Paulus kirke ligger i Thorvald Meyers gate, bydelens gjennomfartsåre i hjerte av Grünerløkka. Løkka på folkemunne, får ofte merkelappen hipt og trendy. Fra å være et fattig arbeiderklassestrøk, er området blitt gentrifisert. Stedet tiltrekker seg unge studenter, innovative kulturarbeidere og familier i etableringsfasen. På Løkka skjuler det seg likevel et større mangfold.

I det som utgjør hjertet av Grünerløkka bydel med 61.000 innbyggere, bor det om lag 30.000 innbyggere, unge og eldre. Bydelen har den største andelen enslige husholdninger, og det er store levekårsforskjeller fra nord-vest til sør-øst på Løkka.

Midt i dette mylderet er kirkene våre. I gamle dager var det sånn at folk måtte gå i kirken, og kirkene var fellesarena i lokalmiljøet. Sånn er det ikke lenger. I Paulus kirke kommer folk fortsatt for å feire dåp, konfirmasjon og bryllup, eller begrave sine kjære. Eller de er innom for en konsert i regi av et lokalt kor eller elevene ved Foss videregående. Det er vi takknemlige for, men felleskapsarena for nabolaget? Neppe.

I enden av Sofienbergparken ligger menighetens andre kirke, Sofienberg kirke. I 2019 ble kirken tatt ut av drift som menighetskirke på grunn av fallende medlemstall. Denne kirken er ikke lenger samlingssted for gudstjenester eller andre nabolagsfellesskap. Det hører fortiden til.

.

I skyggen av trærne rundt Sofienberg kirke er det stille. Her kan det røykes og urineres i fred. Det er aktiviteter som gjør at mange opplever området rundt kirka som utrygt og lite gjestmildt.

I sum finnes mange små nabolag på Løkka, som kanskje ikke har så mye med hverandre å gjøre, som lever parallelle liv, også i kirka. Det gjør det utfordrende å bygge bærekraftige fellesskap på tvers av alder, interesser og livssituasjoner.

I Paulus og Sofienberg menighets verdidokument legger vi vekt på at det i Bibelen finnes en radikal gjestfrihet og sjenerøs invitasjon til å ta del i og ta vare på skaperverket

Paulusfestivalen

Til Paulusfestivalen inviterte vi 6. klassingene ved Grünerløkka skole til å lage fotoutstillingen «Mitt nabolag». Her viste de oss hvordan de ser, utforsker og bruker nabolaget. Og vi lot unge voksne kunst- og kulturarbeidere i Løkka-bohemen og elever fra Foss videregående skape skeiv nabofest for nabolaget i og rundt kirka. Og ikke minst, vi inviterte ungdom fra Sofienberg ungdomsskole og Street Art Oslo til å aktivere Sofienberg kirke og dens omgivelser med gatekunst og graffiti.

Kanskje det kan bære bud om fremtidas bruk av kirkebygg som er tatt ut av drift?

Kirken vil gjerne bidra så vi når bærekraftsmål nummer 11 som er å skape inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige lokalsamfunn.Vi lar oss inspirere av at nabolag er på dagsorden, hos både myndighetene og byplanleggere. I 2020 kom NOUen «Levekår i byer. Gode lokalsamfunn for alle». Den peker på hvordan tilhørighet og positive nabolagseffekter skapes gjennom flere felleskapsarenar drevet av frivilligheten.

Årets Oslo arkitekturtriennale har tittelen: Oppdrag nabolag, og ser på hvordan skape bedre hverdagssteder som brukes mer og deles mer av nabolaget.

Summen av de små effektene av å gjøre noe sammen, huske et ansikt, eller nikke gjenkjennende til hverandre når man møtes i en mørk park, kan ikke undervurderes

Kirkene må oftere overlate regien til andre

I Paulus og Sofienberg menighets verdidokument legger vi vekt på at det i Bibelen finnes en radikal gjestfrihet og sjenerøs invitasjon til å ta del i og ta vare på skaperverket. Nabolaget og kirkene er en del av vårt felles skaperverk, for alle som bor, arbeider, studerer eller kjenner seg hjemme i området.

Skal kirkene være kulturbygg i Oslo som skaper nabolag og bærer liv for dem som tror og de som strever med sin tro, må kirken ikke bare åpne byggene, men oftere overlate regien og innholdet til andre. På den måte skaper vi eierskap til kirka og bygger bro mellom ulike lokale aktører.

En gjestfri nabolagsaktør

Vi tror at kirken kan bidra til å skape bærekraftige lokalsamfunn når vi lar ulike folk møtes og skape ting sammen i rammen av en festival. Summen av de små effektene av å gjøre noe sammen, huske et ansikt, eller nikke gjenkjennende til hverandre når man møtes i en mørk park, kan ikke undervurderes. Slike møter bidrar til å skape tillit, og gjøre våre fellesrom tryggere.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt