Den russisk-ortodokse kirke (ROK) er den største medlemskirken i Kirkenes verdensråd (KV), og kunne som alle andre medlemskirker, sende delegater til generalforsamlingen. De ble verken invitert eller ønsket velkommen, slik Vårt Land skriver.
Kirkenes verdensråd (KV) kunne naturligvis suspendert kirkens medlemskap og dermed forhindret dem i å stille med delegater. Suspensjon av medlemskirker håndteres av Sentralkomiteen – etter inngående konsultasjon, over tid, med kirken det gjelder. Sentralkomiteens møte i juni drøftet mulig suspensjon av Den russisk-ortodokse kirke, men ønsket ikke å starte noen slik prosess nå.
Begrunnelsen er kjent, KV mener at muligheten for å påvirke ROK er større om de er til stede på KVs arenaer, enn om kirken isoleres. Etter krigsutbruddet har KV tatt initiativ til flere samtaler med russerne, samtidig som man har gitt klart uttrykk for fordømmelse av krigen og bruk av religiøs retorikk som kan oppfattes som legitimering av invasjonen av Ukraina.
Holdt lav profil
Delegatene fra ROK holdt en lav profil i Karlsruhe, de ble aldri gitt noen talerstol for å spre propaganda for krigen. De deltok ikke på temamøtet om krigen, her var det bare representanter fra ukrainske kirker som fikk være med. ROK hadde heller ingen talerstol på KVs pressekonferanser, det hadde imidlertid erkebiskop Yevstratiy fra Den ortodokse kirke i Ukraina, som heller ikke er medlemmer av KV ennå.
Å skape arenaer for samtale og dialog, er ingen anerkjennelse av dialogpartneren. Tvert imot, slike møtesteder er avgjørende viktig for å nettopp å ha mulighet til å påvirke de vi er dypt uenig med
Selvsagt var de russiske delegatene bundet av lojalitet til kirkens ledelse, og de som forventet av russerne åpent skulle protestere mot krigen under møtet, mangler fullstendig realitetssans. Hadde de gjort det, ville de sannsynligvis bli utsatt for represalier, endog kanskje fengsel ved hjemkomst. Kan vi kreve noe slikt av dem?
Generalforsamlingens konsensusuttalelse er en tydelig fordømmelse av krigen. At representantene for ROK gikk med på denne, er så langt en kan forvente av dem.
[ Cyril Hovorun mener russisk-ortodokse brukte Kirkenes Verdensråd til å fremme Kremls agenda ]
Dialog gir mulighet til å påvirke
Å skape arenaer for samtale og dialog, er ingen anerkjennelse av dialogpartneren. Tvert imot, slike møtesteder er avgjørende viktig for å nettopp å ha mulighet til å påvirke de vi er dypt uenig med. Så finnes det situasjoner hvor dialog og samtale ikke er ønskelig eller mulig. Det går en grense for dialog. Per i dag mener KV at man ikke er der i forhold til ROK, men dette er selvsagt noe som vurderes fortløpende.
Økumenikk handler om å lytte og forsøke å forstå hverandre for å bevare den enheten vi er gitt i Kristus. Det handler om å erkjenne synd, tale hverandre til rette og tåle hverandre. Freds- og forsoningsarbeid handler om å utnytte alle de muligheter som finnes for påvirkning. Det er ingen motsetning mellom dette og å samtidig velge side i en konflikt.
Den norske kirke støtter KVs holdning, og har deltatt i dialogmøter med ROK i regi av KV, samtidig som vi har tatt klart avstand fra krigen. Den norske kirkes eneste formelle samarbeid med ROK er i Samarbeidsrådet for kristne kirker i Barentsregionen. Dette samarbeidet er lagt på is, og viser at det også i denne situasjonen finnes ulike virkemidler for hvordan vi forholder oss til ROK.