Jeg vet ikke hva som får den ellers så dyktige skribenten Sofie Braut til å vranglese min artikkel Likestilling eller underordning (Dagen 26.8), og å tilsynelatende frakjenne meg evnen til å fortolke både Bibelen og samtiden, men det gir meg en anledning til å utdype min argumentasjon for Vårt Lands lesere.
Misjonskirken Norge (MKN) som jeg tilhører, og som eier og driver Ansgar bibelskole og Ansgar høyskole, har ifølge vedtektene Bibelen som eneste rettesnor for liv og lære. Ansgarskolens første slagord var: Evangeliet betrodd. Troskap til Bibelen og ønsket om å gi evangeliet til alle mennesker har vært grunnlaget for virksomheten. Bibelteologi – det å se enkeltbibelord i sammenheng med andre bibelord og helheten i Bibelen – har vært viktigere enn en nedskrevet dogmatikk.
Misjonsbefalingen har vært forstått som en oppfordring til alle kristne om å gi troen på Jesus videre, uavhengig av kjønn, sosial status og etnisk bakgrunn. Nettopp derfor har MKN helt fra begynnelsen fremmet kvinners predikantvirksomhet på linje med menn, og både kvinner og menn ble sendt ut som evangelister og forkynnere til Norge og Kina helt fra 1882. Gerda Karijord (1884-1960) ble pastor i Narvik Misjonskirke i 1915, nesten 50 år før Ingrid Bjerkås ble ordinert til prest i Den norske kirke i 1961. Siri Iversen er nå i 2022 den første kvinne som generalsekretær i MKN.
Kvinners stilling
Ut fra et konservativt bibelsyn har det i MKN vært argumentert for at kvinner kan ha alle tjenester i Guds menighet på linje med menn. Både i det gamle og nye testamente finnes eksempler på kvinner som hadde fremtredende tjenester (profet, dommer, evangelist, diakon, lærer, apostel). Etter Jesu oppstandelse var det en kvinne som fikk i oppdrag av Jesus å fortelle disiplene at han var stått opp. Nettopp budskapet om oppstandelsen er jo grunnlaget for enhver kristen tjeneste i tråd med en lavkirkelig forståelse (det allmenne prestedømme, en ledelsesforståelse som innebærer at kristne ledere utvelges etter sine gaver og nådegaver, og at de ikke har et «embete» som setter dem over andre kristne i menigheten).
Etter Jesu oppstandelse var det en kvinne som fikk i oppdrag av Jesus å fortelle disiplene at han var stått opp
De to bibelstedene som synes å begrense kvinners tjeneste (1 Kor 14,33-38 og 1 Tim 2,9-15), må leses i sin kontekst, og sees i sammenheng med at både Jesus og Paulus oppvurderte kvinner og brukte dem til tjeneste. Kvinner kan for eksempel finansiere virksomheten, profetere og be, men de skal ikke skape uorden i menigheten (noe heller ikke menn skal). Det radikale med den første kristne menighet var at både kvinner og menn var samlet til gudstjeneste i samme rom. Ifølge jødisk tro trengte kvinner ikke å gå i synagogen – hennes fremste oppgave var å sørge for huset og barna.
Samtidig var Paulus opptatt av at den kristne menighet skulle tilpasse seg samtiden slik at evangeliet ikke skulle virke til anstøt (for eksempel tar han ikke til motmæle mot slaveri og slavenes underordning under sine herrer). I det hele tatt var Paulus opptatt av å formidle evangeliet på en slik måte at falske anstøt ble tatt bort, mens anstøtet at Jesus Kristus er den eneste vei til frelse, skulle bli stående. Denne tilpasningen ser vi også i det han skriver om at kvinner skal ha langt hår, at de skal ha noe på hodet når de ber, at de skal spørre sine menn hjemme istedenfor å argumentere i gudstjenesten – påbud som de aller fleste i dag ser som tidsbegrensede. Men Paulus gir kvinner helt annen status enn de hadde samtidens romerske rike – der husfaren hadde absolutt makt over kvinner og barn – og bestemte om barna skulle leve eller dø.
I det hele tatt var Paulus opptatt av å formidle evangeliet på en slik måte at falske anstøt ble tatt bort, mens anstøtet at Jesus Kristus er den eneste vei til frelse, skulle bli stående
Evangeliet krever en ny forståelse av makt
På pinsedag faller Den hellige ånd over både kvinner og menn, og Åndens gaver gis til både kvinner og menn uten antydning til forskjeller. Ordene om at kvinner skal underordne seg sine menn må sees i sammenheng med ordet om at menn og kvinner skal leve i gjensidig underordning. Alle relasjoner mellom kjønnene, mennesker av ulike folkeslag og sosial status må sees i lys av oppstandelsen og pinsedag. Guds menighet er fellesskapet av alle mennesker som tror på Jesus, uavhengig av kjønn, sosial status og etnisk tilhørighet.
Det sentrale temaet i forholdet mellom kvinner og menn i bibelsk tid så vel som i dag, er spørsmålet om makt. Evangeliet krever en ny forståelse av, og realisering av makt. Dette må sees i sammenheng med at lederskap i Det nye testamente er et tjenende lederskap. Når disiplene er opptatt av hvem av dem som skal være størst i Guds rike, setter Jesus et lite barn blant dem. Når Jesus vil vise hvordan en sann leder skal være, vasker han disiplenes føtter.
Alle relasjoner mellom kjønnene, mennesker av ulike folkeslag og sosial status må sees i lys av oppstandelsen og pinsedag
Ved å fremme en ensidig forståelse av at kvinne skal underordne seg mannen uten samtidig å fremme at kvinner og menn skal gjensidig underordne seg hverandre, legges det til rette for mulig maktmisbruk. Er det tilfeldig at seksuelt misbruk av kvinner og barn er avdekket i stort omfang i kirkesamfunn som nettopp fremmer hierarki og/eller ensidig underordning? Vil Sofie Braut forsvare underordning i et ekteskap der mannen mishandler sin kone?
Jeg har respekt for at ulike kristne kommer til ulik fortolkning av Bibelen i spørsmål der bibeltekstene tilsynelatende motsier hverandre. Alle tekster må veies opp mot hva som er evig og hva som er tidsbegrenset, hva som er sentralt og hva som er perifert. Men også konservative kristne må ta høyde for at vi alle tolker Bibelen ut fra vår bakgrunn og tid.
I den ensidige underordningsteologien ser jeg mer lov enn evangelium, mer Calvin enn Luther, mer Wayne Grudem enn Hans Nielsen Hauge og Hudson Taylor. Selv ser jeg ingen grunn verken i Bibelen eller den frikirkelige/lavkirkelige tradisjon for å forsvare ensidig underordning eller å begrense kvinners tjeneste. Likestilling og gjensidig underordning er etter min mening en bibelsk melodi.
[ Sofie Braut: «Norske teologar spelar stadig opp, men det er som om pianoet manglar nokre tangentar» ]
