Derfor åpner vi kirken for teaterstykket

Teater Innlandets oppsetning «Evangeliet etter Jesus – himmelens dronning» med Esben Esther Pirelli Benestad i hovedrollen, har skapt kraftig debatt. Søndag 11. september vises teaterstykket i Elverum kirke.

Det har skapt oppstandelse og harme i noen kretser at Jesus i stykket blir framstilt som trans. Noen synes også det er problematisk at forestillingen vises i et kirkerom. Det er legitimt å stille spørsmålstegn både med form og innhold, men når vi åpner kirkerommet nettopp for denne forestillingen, er det fordi vi mener dette er en viktig forestilling.

Stykket er skrevet av Jo Clifford, en av Skottlands sentrale dramatikere. Clifford er transseksuell og vokste opp som kristen. Hun sier i et intervju at hun ble opplært til å spørre i møte med utfordringer og vanskelige valg: Hva ville Jesus gjort? Så spurte hun seg selv: Hva ville Jesus gjort, om han kom igjen og var transseksuell?

Ifølge Bibelen var Jesus til enhver tid solidarisk med dem som ble foraktet og utestengt. Jesus er også aktuell for mennesker i vår tid

Clifford har selv opplevd det mange transpersoner har lidd under: hat og forakt. Clifford sier stykket er skrevet som et opprør mot fordommer, og som et forsvar for transpersoners verd.

Bibelen forteller ikke at Jesus var trans, men det betyr ikke at det er galt eller blasfemisk å framstille ham slik i et teaterstykke. Ulike framstillinger av Jesus utfordrer oss til å forstå hans grensesprengende budskap. Ifølge Bibelen var Jesus til enhver tid solidarisk med dem som ble foraktet og utestengt. Jesus er også aktuell for mennesker i vår tid.

[ Esben Esther Pirelli Benestad spiller Jesus som transkvinne når Den norske kirke markerer Skeivt kulturår ]

Kunsten å framstille Jesus

Gjennom kunsten og historien blir Jesus framstilt på ulike måter. På 1930-tallet skapte maleren Henrik Sørensen furore med sitt alterbilde i Linköping domkirke. Her blir den oppstandene Kristus framstilt som en nordisk gutt med blå øyne og lyst hår, som ser ut som han kommer rett fra dusjen.

Framstillingen er neppe historisk korrekt, men den har åpnet perspektivet på hvem den oppstandne er for generasjoner av mennesker i Skandinavia. I afrikanske land har Kristus i kunsten blitt framstilt som afrikaner.

Alterbildet i Hamar domkirke har et tilsvarende motiv malt av Sørensen noen år senere. Samtidig med at Sørensen malte den første «nordiske Kristus», sto også kampen om teaterstykket «Guds grønne enger» i Norge. Forestillingen framstilte Gud som et menneske som vandret rundt på scenen. Og ikke nok med det: Handlingen i stykket er lagt til sørstatene i USA, og Gud gestaltes av en afrikansk-amerikaner, og en etterkommer etter slavehandelen.

I den norske oppsetningen måtte hovedpersonen riktignok sminkes mørk. Mange representanter for kirken og kristelige organisasjoner raste mot Nasjonalteaterets oppsetning, og det endte med at Stortinget stoppet forestillingen etter en lukket framføring.

Biskop Berggrav var en av dem som forsvarte oppsetningen. Han mente riktignok at stykket kunstnerisk ikke var fremragende, og medga at det religiøst kunne være delte meninger om det. Men Berggrav mente at det burde være enighet om at stykkets oppførelse ikke betydde noe som helst angrep på religionen. Tvert imot kunne det være en vinning, sa han.

Ifølge Bibelen var Jesus til enhver tid solidarisk med dem som ble foraktet og utestengt

Lokalkirker er utfordret til å åpne for ulike kunstuttrykk

Den norske kirke vedtok en kultursatsing i 2005: «Kunsten å være kirke». Denne ble videreført i Kirkemøtets vedtak om veivalg for kunst- og kultursatsing i 2018. Der utfordres vi i lokalkirka til å åpne kirkerommene våre for ulike kunstuttrykk, og der la oss utfordre, inspirere, provoseres og trenge dypere inn i livets virkelighet og evangeliets grensesprengende budskap.

For ikke så lenge siden la også Den norske kirkes LHBT-utvalg fram sin rapport som utfordrer oss til å la handlinger følge ordene. I forbindelse med Skeivt kulturår 2022 ga Kirkerådet Elverum menighet etter søknad økonomisk støtte for å sette opp «Evangeliet etter Jesus – himmelens dronning» i Elverum kirke.

Det er ikke særlig kontroversielt å sette opp dette stykket i Elverum kirke. Elverum har lenge vært et åpent rom for tro og tanke, der vi både kan la oss berøre og utfordre. Dette skjer hver uke i søndagens gudstjeneste, men vi har også tradisjon for å invitere andre stemmer inn, og formidle gjennom ulike uttrykk.

Dette skrives før stykket er framført i Elverum. Jeg ser fram til forestillingen og er glad for besøket. Om det svarte til forventningene, vet vi ikke. Det kan vi uansett ikke vite på forhånd. Men at det er en viktig forestilling, har debatten allerede vist. Og for noen tror jeg den kan bli en vinning.

[ Teolog foreslår å bruke «hen» om Gud: – Mer inkluderende ]