Misjonærer er viktige for alle

Hvorfor skal norske misjonsorganisasjoner sende misjonærer til land med langt større andel kristne enn Norge? Gjennom norske venner er jeg blitt oppmerksom på at det er en diskusjon i pressen om dette, etter at det ble kjent at antallet norske misjonærer går ned.

Jeg vil gjerne kommentere dette. Jeg er en helt vanlig kristen i Kamerun. Jeg tilhører den lutherske kirken (EELC) her i Kamerun. Jeg er frivillig medarbeider i en liten menighet utenfor Maroua, hvor jeg jobber i administrasjonen i kommunen.

[ Synes misjonsorganisasjoner er tause i debatten om misjonærbarn ]

Ngaoundere: Misjonsstasjonen var et eget samfunn

Kamerun er et av landene som virkelig har merket nedgangen i antall norske misjonærer. Da jeg vokste opp, var misjonsstasjonen til Det norske misjonsselskap (NMS) i Ngaoundere, hvor jeg vokste opp, et eget norsk samfunn. Rundt omkring i andre byer og landsbyer bodde og arbeidet de norske misjonærene. For oss som var en del av kirken og menighetene, var det helt normalt å være sammen med de norske misjonærene. I tillegg til det sosiale, var det åndelige fellesskapet viktig. Vi gikk til de samme gudstjenestene, vi hørte de samme prekenene, vi sang de samme salmene og vi ba sammen. Det var et kristent fellesskap på tvers av landegrenser og etnisk tilhørighet.

I dag er det ikke lenger noen norske misjonærer i Ngaoundere. Mange av misjonens eiendommer er overtatt av kirken. Det er veldig riktig at dette har skjedd. Stort sett klarer vi oss godt uten norske misjonærer. NMS er fortsatt til stede i Kamerun. De støtter mange prosjekter i landet. Det er ofte besøk fra Norge, fra prosjektledere og andre som følger opp prosjektene. Derfor kan vi ikke si at kontakten til Norge er brutt.

Det var et kristent fellesskap på tvers av landegrenser og etnisk tilhørighet. I dag er det ikke lenger noen norske misjonærer i Ngaoundere

[ På innsiden av en misjonsorganisasjon i krise ]

Kristent fellesskap

For noen år siden hadde jeg et studieopphold i Norge. Jeg gikk på Hald internasjonale skole i Mandal. I tillegg bodde jeg noen måneder på Tau i Ryfylke. Her fikk jeg oppleve noe av det samme. Jeg gikk i kirken sammen med nordmenn, jeg hørte den samme prekenen og sang de samme salmene. Vi ba sammen og vi hadde fellesskap.

Jeg er fullstendig klar over at det ikke er realistisk for NMS og andre norske misjonsorganisasjoner å sende ut så mange misjonærer som de gjorde i en periode. Det er heller ikke ønskelig. Kirken i Kamerun klarer seg uten at noen nordmenn støtter – og kontrollerer – oss. Årene med stadig færre misjonærer, frem til nullnivået vi er på nå, har vist at kirken i Kamerun kan stå på egne ben. Kirken her er en fullverdig kristen kirke, selv uten hjelp utenfra. På samme måte som kirken i Norge klarer seg uten at folk fra Kamerun eller andre land blir sittende fast i menighetene.

Men det er fortsatt noe som mangler!

Jeg er fullstendig klar over at det ikke er realistisk for NMS og andre norske misjonsorganisasjoner å sende ut så mange misjonærer som de gjorde i en periode. Det er heller ikke ønskelig

Vi savner fellesskapet

Det som mangler når kristne fra ulike land og kulturer ikke lever sammen, er fellesskap. Det kristne fellesskapet er ikke begrenset av mer eller mindre vilkårlige landegrenser. Det er heller ikke begrenset av hudfarge eller utdanningsnivå. Men det er kristne kirker og det er kristne over hele verden. Når vi lever sammen på tvers av alle grenser, blir fellesskapet sterkere. Når jeg snakker om fellesskap, tenker jeg ikke bare på fellesskapet mellom oss kristne. Jeg tror også at fellesskapet med Jesus styrkes. Det har jeg opplevd her i Kamerun, og det opplevde jeg da jeg bodde i Norge.

Vi kristne her i Kamerun kan ikke forvente at NMS eller andre organisasjoner sender misjonærer til landet. Men vi får håpe at det skjer. Kristent fellesskap, som er misjonens viktigste mål og verktøy, er mer enn prosjekter og penger. Vi setter pris på at norske givere støtter prosjekter her i landet, men vi trenger også noen vi kan be sammen med.

Derfor håper jeg at norsk misjon vil fortsette å sende ut misjonærer.