Hetebølgene skyllet over store deler av Europa denne sommeren, inkludert vår etterlengtede feriedestinasjon Spania. Med all tydelighet kjente vi på kroppen hvor stor forskjell det er på «vanlige» syden-temperaturer, og temperaturer opp mot, og over, 40 varmegrader.
De høye temperaturene, tørken, skogbrannene, og ikke minst uttalelsene fra klimaforskere om at dette kanskje er den kjøligste sommeren vi vil ha de neste årene, er ekstremt tankevekkende. Ikke først og fremst fordi vi svetter og må hvile ekstra mye på en varm ferie i Europa, men fordi konsekvensene av den globale oppvarmingen er så katastrofale. Hva vil skje med de norske sommertemperaturene? Blir Sørlandet det nye Syden og det varmeste vi orker i fremtiden?
Det kan kanskje virke litt trivielt å dra inn Sørlandet i denne sammenhengen, men jeg gjør det i et håp om å dra klimakrisen litt nærmere oss nordboere, som muligens synes det virker ganske så lystbetont med et par gradere varmere sommervær, i det foreløpige kalde nord. Hovedpoenget mitt er selvsagt ikke å komme frem til hvor våre barn skal dra på ferie i fremtiden, men at spørsmålet faktisk er relevant sier noe om den alvorlige utviklingen vi alle kan se, om vi orker å ta det innover oss.
[ Helgenkåring av Kim Friele vekker reaksjoner: – Langt unna hva det egentlig handler om ]
Fremtiden for verdens toåringer
Som verdens største barnerettighetsorganisasjon, er klima og hvordan det påvirker barns levevilkår, rettigheter og fremtid, noen av de viktigste saksfeltene Redd Barna arbeider med. Det er barna som vokser opp nå som vil bli hardest rammet av klimaendringene. Slik det ligger an nå, med løfter om utslippskutt som det ble enighet om i Parisavtalen, så vil vi få en temperaturøkning på 2,6 til 3,1 grader. Hva betyr dette i praksis?
Dersom verden blir 2,6 grader varmere vil barn som er født i 2020 bli utsatt for hetebølger sju ganger oftere enn de som ble født i 1960
— Birgitte Lange
Dersom verden blir 2,6 grader varmere vil for eksempel barn som er født i 2020 bli utsatt for hetebølger sju ganger oftere enn de som ble født i 1960. Og klimaendringene rammer ekstremt urettferdig. De som har bidratt minst, rammes hardest. Eksempelvis vil dagens toåringer i Afghanistan oppleve ca. 18 ganger flere hetebølger enn sine besteforeldre, mens i Mali vil barna oppleve ti ganger flere avlingssvikt.
Men fremtiden trenger ikke være så dyster dersom verdens ledere evner å ta store nok grep slik at oppvarmingen begrenses til 1,5 grader. Selv om dagens toåringer vil oppleve mer ekstremvær, vil eksponeringen ikke bli så drastisk. Eksempelvis vil hetebølger øke med 3,5 ganger framfor sju ganger for dagens toåringer. Så verdens ledere bærer mange menneskeliv på sine skuldre med de valgene de tar i dag.
Handler om barns rettigheter
Spørreundersøkelsen fra Redd Barna og Miljøagentene viser at kun 1 av 4 barn og unge i alderen 8 til 19 år tror at verden vil klare å løse klimakrisen. Barn og unge er villige til å strekke seg langt for å løse klimautfordringene, men det er ikke uten grunn at de er i ferd med å miste motet. De har fått med seg at vi ikke har mye tid igjen for å hindre de alvorlige konsekvensene som venter dem. 60 prosent av barn og unge mener at Norge og andre rike land bør gjøre mer for å hjelpe fattige land med å takle klimaendringene.
På klimatoppmøtet i Glasgow høsten 2021 signerte partene en avtale der barn var mer sentrale i dokumentene enn tidligere. Det er viktig fordi klimakrisen er en rettighetskrise for barn. Redd Barna er opptatt av at verden må anerkjenner klimakrisen og miljøødeleggelser som en rettighetskrise for barn.
Barn og unge er villige til å strekke seg langt for å løse klimautfordringene, men de er i ferd med å miste motet
— Birgitte Lange
Klimaendringene rammer barn og deres rettigheter hardt. Det handler om retten til et liv når heten dreper avlingen og sultkatastrofen kommer, retten til skolegang når elven flommer over og gjør skoleveien farlig, retten til helse når sykdommer som malaria og lungebetennelse blomstrer opp og helsehjelp er utilgjengelig, retten til å delta og bli hørt når fortvilte barn og unge skolestreiker, protesterer og ber myndighetene gjøre mer, men møter politikere som ikke tar sitt ansvar for å sikre deres framtid.
Bremse klimaendringene
Verdens ledere må ta umiddelbare og drastiske grep for å redusere klimagassutslipp og miljøødeleggelser. Dessuten må vi sørge for at barn blir beskyttet mot klima- og miljøkatastrofer. Redd Barna skal støtte barns klimakamp gjennom deres aktivisme og juridiske søksmål. Vi legger til rette for at barns stemmer blir hørt der beslutninger tas. Gjennom digitale læremidler, arrangementer og ulike plattformer skal vi gi barn og unge i Norge og andre land kunnskap og handlingskompetanse, så de blir aktive medborgere for klimaet og miljøet. Vi skal presse på for at Norge og andre land skal ta mer ambisiøse og umiddelbare grep for å forhindre de verste klima- og miljøødeleggelsene.
Barn utgjør i dag en tredel av verdens befolkning. Klimakrisen er den største trusselen mot deres rettigheter
— Birgitte Lange
Barn utgjør i dag en tredel av verdens befolkning. Klimakrisen er den største trusselen mot deres rettigheter, men vi kan bremse klimaendringene hvis verdens ledere handler. Umiddelbare og kraftige utslippskutt i alle sektorer, kombinert med en storsatsing på en klimatilpasning som sikrer barnas livsgrunnlag i møte med klimaendringene, må til for å sikre barns rettigheter og framtid.
Dette må norske myndigheter også ta innover seg, i et land der klimagassutslippene knapt gikk ned i fjor. Det må utarbeides en plan for å trappe ned og avslutte olje- og gassvirksomheten, samtidig med at staten bidrar til en rettferdig omstilling. Svikter politikerne i klimakampen, svikter de barna som vokser opp i dag. Det er barnas framtid som nå står på spill.
[ Helgenkåring av Kim Friele vekker reaksjoner: – Langt unna hva det egentlig handler om ]