Jeg leser mye i Bibelen, særlig Det nye testamente, på norsk og på gresk. Jeg er dypt grepet av den innsikt og visdom som evangelistene og Paulus og andre formidler. «En visdom som ingen av verdens herskere har kjent til» sier Paulus, og han har rett. Hadde lederne kjent visdommen, ville verden sett annerledes ut, også i Norge.
Paulus bruker altså futurum og kondisjonalis som form i viktige spørsmål
Fra dyrisk til jeg-bevissthet
Noen ganger undrer jeg meg over oversettelsen, og tenker at dette ikke stemmer. For tiden er jeg opptatt av Romerbrevet kap. 7 og 8. I dette tekstavsnittet beskriver Paulus først mennesket «under loven» («onde natur», mennesket «som lever slik kjøttet vil» som det er oversatt i kap. 7). Dernest mennesket som er frigjort til nytt liv, «etter Ånden» ved troen på Kristus, i kap. 8.
Hvis vi tenker evolusjon, har mennesket i en utviklingsprosess fra cirka 3.000 til 500 f.Kr. beveget seg fra dyrisk nivå, flokk, gruppe, emosjonsstyrt, kollektivbevissthet, til jeg-bevissthet, vilje, ego, rasjonalitet og grensesetting, men fortsatt også uvitenhet, aggresjon og grådighet.
[ Erling Rimehaug anmelder Serck-Hanssens bok: «En kirke for hele mennesket» ]
Stusser over oversettelsen
Beskrivelsen i Rom. 7 gjelder mennesket på jeg-bevissthetsnivå, som er det Paulus kjenner fra sin samtid i det romerske imperium. Og der er hans beskrivelse utrolig presis: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, gjør jeg». Mennesket på ego-nivå vil ofte «det gode», men begrenset innsikt (jeg-bevissthet), gjør at resultatet blir «det onde». Dette kan vi alle kjenne oss igjen i, for vi er i stor grad fortsatt der.
Så kommer Paulus til det nye livet, kap. 8, og det er her jeg stusser over oversettelsen. Evolusjonsmessig kan vi tenke at det dreier seg om mennesket som er «forvandlet til Kristi bilde» som Paulus sier (indre forvandling, «metamorfose» 2. Kor. 3.18), mennesket som har kommet ut av egoets grep slik mystikerne beskriver det, de som kjenner enhet med Gud, «sjelen forblir forent med Gud i selve sitt midtpunkt,» sier Theresa av Avila, og Paulus: «Kristus lever i meg».
Det dreier seg om et bevissthetsmessig sprang som ikke er gjort over natten. Et slikt sprang kommer for individet vanligvis etter årelangt og intenst indre arbeid (bønn, meditasjon, stillhet), eller gjennom et kollektivt bevissthetsløft over mange hundre år. Det handler om kontakt med et dypere nivå i det indre, gudsriket, den indre Kristus, gudsbevissthet. I det stille arbeider mange med dette i alle religiøse og spirituelle tradisjoner og miljøer over hele verden.
Det dreier seg om et bevissthetsmessig sprang som ikke er gjort over natten
— Helge Hognestad
Dette forstår jeg ikke
I bibeloversettelsen 1930 og 1978/85 ble det derfor riktig oversatt, at Gud sendte sin Sønn «for at lovens krav skulle bli oppfylt i oss» (Rom. 8,4, plerothe, aorist konjunktiv passiv, futurisk, mulig). Men i den nyeste oversettelsen (2011) er «skulle bli oppfylt» oversatt som om det sto aorist indikativ: «lovens krav ble oppfylt i oss» (fakta).
Dette forstår jeg ikke, og jeg tror det er ganske feil. Det virker som oversettelsen er overstyrt av rådende dogmatikk. Synet i kirken er at Jesus «døde for våre synder» og at en ved tro på Jesu soningsdød, er blitt «rettferdiggjort» (fakta) – altså «lovens krav ble oppfylt i oss». Men det er ikke det som står hos Paulus!
Det virker som oversettelsen er overstyrt av rådende dogmatikk
— Helge Hognestad
Mangler et evolusjonsperspektiv
Den samme undring gjelder oversettelsen 2. Kor. 5,21 hvor det er oversatt at vi ved Jesu død skulle «få» gudsrettferdigheten, mens det på gresk tydelig står «bli» (genometha). Paulus kan ha sett for seg en utvikling (mennesket skulle bli gudsrettferdigheten), men kirken og Bibelselskapet synes å mangle et evolusjonsperspektiv. På den måten kan ikke bibelen/kirken gi den veiledning som de greske tekster peker på. Paulus var ganske visst ikke darwinist og hadde antakelig ingen begreper om menneskets bevissthetsutvikling, men likevel bruker han altså futurum og kondisjonalis som form i viktige spørsmål.
Jeg er redd for at den visdommen Paulus skrev om, på den måten blir skjult. Det blir ikke rom for Åndens inspirasjon, men dogmatisk overstyring (begrenset jeg-bevissthet) – «det onde som jeg ikke vil».