Verdidebatt

Paulus – en ekstremt pragmatisk mann

KJØNNSROLLER: Liberale og konservative kristne er enige om hva Paulus sier om kjønn, men uenige om hvordan man bør forholde seg til det. Men hva om Paulus sier noe helt annet?

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Debatter om kristentro og kjønnsroller er ganske forutsigbare. Liberale vil påpeke kulturelle og historiske begrensninger hos de bibelske forfatterne og prioritere Åndens frigjøring over lovens bokstav. De vil anerkjenne at Paulus, for eksempel, var del av en patriarkalsk kultur som er utdatert og irrelevant, og at man må ta høyde for dette når man leser tekstene hans. Konservative vil understreke de bibelske tekstenes tidløse sannhet og fremholde denne i en kultur som ikke bør få definere kirkens lære. De ønsker å holde fast på det Paulus sier tross motstand og latterliggjøring.

Stefan Fisher-Høyrem, Førstebibliotekar, UiA Universitetsbiblioteket

De to sidene i debatten er altså enige om hva Paulus sier, men uenige om hvordan man bør forholde seg til det. Men hva om Paulus sier noe annet? Å lese de oftest siterte tekstutdragene i en større sammenheng kan hjelpe oss å se dem med nye øyne.

Jøder og ikke-jøder

Det meste av Det nye testamentet består av tekster tilskrevet Paulus, og er brev skrevet til ikke-jødiske kristne fellesskap utenfor dagens Israel/Palestina. De tar opp alt fra teologiske, etiske og politiske til personlige og praktiske spørsmål. Særlig to overordnede temaer går igjen.

Det er ingen grunn til at bibeltro kristne skal tro på gudgitte kjønnsroller

—  Stefan Fisher-Høyrem

Paulus’ første tema er at Jesus ikke bare oppfyller profetiene om jødenes ventede Messias, men at han også er relevant for ikke-jøder (som brevenes mottakere). Derfor kaller han seg Guds utsending til ikke-jøder, eller «hedningenes apostel». Det er en radikal idé. Jødene så skillelinjen mellom jøde og ikke-jøde som grunnleggende og absolutt. Å være jødisk var assosiert med renhet, naturlighet, visdom, velsignelse, og så videre; å være hedning var assosiert med urenhet, unaturlighet, dårskap, forbannelse, og så videre. Paulus omkalfatrer disse kategoriene. Løftene til jødene gjelder nå alle som tror på Jesus. At skillet mellom de to er annullert betyr at også hedningene kan bli frelst.

Ikke rart han fikk motbør fra det jødiske presteskapet og de andre jødiske apostlene. Han sier at riket Gud har åpenbart «i Kristus» annullerer kategoriene og hierarkiene alle er vant til. Det gjelder ikke bare jøde/ikke-jøde, men alle verdslige kategorier og skillelinjer. Oftest nevner han skillene mellom jøde/ikke-jøde, slave/slave-eier og mann/kvinne.

En ekstremt pragmatisk mann

Det andre temaet er praktiske og etiske problemstillinger som oppsto i de nye trosfellesskapene Paulus stiftet. Hvordan burde de rent praktisk leve ut den nye virkeligheten «i Kristus» i lokale omgivelser som fremdeles opererte med verdslige kategorier, hierarkier og skillelinjer? Paulus’ svar er at de troende må gjøre det på måter som ikke tiltrekker unødvendig negativ oppmerksomhet fra myndigheter eller ikke-troende familiemedlemmer, og dessuten uten å provosere hverandre.

Paulus er nesten ekstremt pragmatisk. For ikke å provosere frasier han seg rettigheter han har som apostel til å få kost og losji av menighetene han besøker. Han sier at kjøtt ofret til avguder kan spises som annet kjøtt, men oppfordrer likevel til å la være i tilfelle noen tar anstøt og forlater menigheten. Han forklarer at den jødiske omskjærelsen ikke er nødvendig for troende, men får sin unge elev Timoteus omskåret for å ikke provosere dem som ennå ikke forstår. Med grekere oppfører han seg som greker; med jøder oppfører han seg som jøde.

Paulus er nesten ekstremt pragmatisk

—  Stefan Fisher-Høyrem

Mønsteret i brevene

Nærmest alle Paulus-brevene følger samme mønster. Først minner han de troende på den totale friheten de har «i Kristus». Så følger pragmatiske løsninger på lokale utfordringer og tips for å unngå provokasjon. I romerbrevet åpner han med at «i Kristus» er det (for jødene) mest grunnleggende skillet mellom mennesker visket ut: ikke-jøder har fått del i Guds løfter til jødene. Men det betyr ikke at man skal gjøre opprør mot jødisk kultur. Paulus vil at de kristne skal ta den tjenende Jesus som forbilde, slik at andre kan se og etter hvert forstå. Det er en pragmatisk strategi for å leve ut den nye virkeligheten uten å tiltrekke seg negativ oppmerksomhet.

De velkjente versene fra 1. korinterbrev om at kvinner skal «tie i forsamlingen» og dessuten dekke til hodet når de ber, følger like etter at Paulus har understreket at han gir fra seg visse privilegier som apostel for ikke å gi grunn til anstøt (9:19). Slik vil han at erfarne kristne skal avstå fra å spise kjøtt som har blitt ofret til avguder selv om det egentlig ikke er noe problem. Hvorfor da avstå? For å unngå å provosere de som ennå ikke forstår (10:31-2). Når han deretter ber de korintiske kvinnene være stille i forsamlingen er det som ett av flere praktiske tips han gir for at de ikke skal støte ikke-troende (deriblant sine ektemenn) eller øvrige omgivelser med sin nyvunne frihet «i Kristus».

Tar forholdsregler

I galaterbrevet sier Paulus det rett ut: «Her (i Kristus) er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann eller kvinne. Dere er alle én i Kristus» (3:28). Etter å ha utdypet hva denne friheten består i, legger han til at de troende likevel ikke skal ta denne friheten som et påskudd for å utfordre hverandre. Mønsteret er det samme: Først understreke oppløsningen av skillelinjer «i Kristus», så praktiske råd for hvordan dette kan virkeliggjøres i en kultur som fremdeles har slike skillelinjer.

Efeserbrevet åpner med at Paulus gjentar at skillet mellom ikke-jøder og jøder er annullert og oppløst: alle skal leve ut en ny identitet som er «i Kristus» (2:13-22). De beryktede avsnittene om at hustruer skal underordne seg sine ektemenn inngår i en rekke formaninger om å ikke provosere ferske troende som ikke ennå er så godt kjent med sin nye frihet.

Slik er det i alle brev der Paulus nevner kjønnsroller – de er ikke gudgitte

—  Stefan Fisher-Høyrem

På samme måte oppmuntrer Kolosserbrevet til å «la sinnet være vendt mot det som er der oppe (i Kristus), ikke mot det som er på jorden». Sannheten de troende skal rette sine sinn mot er at «her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle» (3:11). Igjen følger Paulus opp med forbehold som skal hindre konfrontasjon med omgivelsene. Troende bør ta den ydmyke Kristus som forbilde, så de «bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre for» (3:13). Som en del av dette oppmuntrer Paulus kvinner til å underordne seg sine ektemenn. Det er ikke en gudgitt rolle, det er bare at omgivelsene trenger tid for å forstå at slike roller ikke gjelder lenger.

Ikke gudgitte roller

Brevene til Timoteus og Titus sier at en kvinne ikke skal tillates å ha autoritet over noen mann. Men selv om disse brevene bare fremhever ett av de paulinske hovedtemaene, det med hvordan man kan ordne seg for å leve i fred for forfølgelse og ikke provosere nye troende, så endrer det ikke det som har blitt åpenbart «i Kristus».

Slik er det i alle brev der Paulus nevner kjønnsroller – de er ikke gudgitte. Faktisk er de egentlig i strid med det han har lært dem om verdslige kategorier og skillelinjer, og dermed understreker han dette i begynnelsen av hvert brev. Det er pragmatiske råd, ikke noe mer.

Enten er skillet mellom kjønnene opphevet «i Kristus», eller så kan ikke hedninger egentlig frelses ved tro alene

—  Stefan Fisher-Høyrem

Liberale gjør derfor rett i å fremme likestilling mellom kjønnene, de har bare vært for raske med å beskylde Paulus for å være preget av samtidens kultur. Konservative gjør rett i å holde fast på hva Paulus sier, de har bare misforstått hva Paulus faktisk sier. De forsvarer hierarkier og skillelinjer han beskriver som forgjengelige, verdslige og ugyldige «i Kristus».

Alvoret

Paulus nevner skillene mellom jøde/ikke-jøde, slave/slaveeier og mann/kvinne i samme åndedrett, og den samme logikken må gjelde for alle. Dette har betydning for ikke-jøder som bekjenner seg som kristne. De fleste kristne i verden er avhengige av at disse skillene er annullert «i Kristus», slik at de kan få del i løftene Gud gav jødene. Enten er skillet mellom kjønnene opphevet «i Kristus», eller så kan ikke hedninger egentlig frelses ved tro alene.

Det er ingen grunn til at bibeltro kristne skal tro på gudgitte kjønnsroller. Som Paulus kan vi erklære dem ugyldige fordi de nettopp ikke er evige eller gudgitte. De tilhører en verden som forgår, og har ingen plass i den kommende.

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt