Verdidebatt

Nøysomhet – en glemt dyd

KLIMAKRISE: Materiell vekst blant rike fører verden mot klimakrise og økologisk kollaps. Vi som lever i overflod må nå redusere forbruket og omfordele vår rikdom til de fattige.

OSLO 20080226:
Sparegris. Penger. Knust sparegris. Knuste drømmer. Pengesekk. Penger på avveie. Sparing. Bruk av penger. Økonomi. Sløsing. Økonomistyring. Knuser med hammer. Stjeler fra sparebøsse. Stjele. Knusing.
Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

Besteforeldreaksjonen i Bergen arrangerte nylig en temakveld der Gunnar Kartveit, tidligere regionskonsulent i Kirkens Nødhjelp, snakket over temaet «Gudsfrykt i nøysomhet». Mange av oss eldre er oppvokst i en tid da nøysomhet var en nødvendig dyd. Men vi har sviktet vår oppdragergjerning når det viktigste ved konfirmasjonen for mange dreier seg om pengesummen de får.

Gunnar Kvåle, tidligere professor i internasjonal helse ved Universitet i Bergen og medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon.

Dette er ikke overraskende. Vi voksne er gjennomgående dårlige eksempler. I Norge ser vi hvordan stadig mer av knappe ressurser sløses bort på grunn av unødvendig og miljøskadelige forbruk. Krav om fortsatt vekst står sentralt i diskusjonen om revidert nasjonalbudsjett. I en tid med klimakrise, krig og økende matmangel i verden, dreier diskusjonen seg mest om hvordan vi i rike Norge skal kunne sikre oss videre økonomisk vekst.

De rikes overforbruk

Når en hører debatten, kan det virke som det blir katastrofale tilstander i «verdens rikeste land» om videre forbruksvekst ikke sikres, også i 2022. Politikere flest unnlater å fortelle at «veksttvangen» i økonomien og samfunnet er et hovedproblem, som på lengre sikt vil skade oss alle.

Personlig endring av livsstil er nødvendig, men ikke tilstrekkelig

—  Gunnar Kvåle

Økonomisk vekst har ført til overforbruk av materielle ressurser, særlig blant oss som i global sammenheng er rike. Personlig endring av livsstil er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Det må arbeides for politiske endringer for en klimavennlig økonomisk og strukturell omstilling, nasjonalt og globalt. Uten dette vil den verden vi overlater til våre etterkommere bli preget av fattigdom, matmangel og sult.

Vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) kan vanskelig frakobles økning i CO₂-utslipp. Videre vekst i BNP betyr oftest større forbruk, både av ressurser og energi. Dette fører til at klimamål og mål for økologisk bærekraft ikke kan nås. En såkalt «grønn» vekst synes heller ikke å være forenlig med å hindre global oppvarming på mer enn 2° C. Videre materiell vekst i rike land vil sprenge planetens tålegrenser.

Rike må redusere utslippene

Bærekraftig utvikling må ha som mål at basale menneskelige behov sikres, nå og i fremtiden, uten at planetens tålegrenser overskrides. Dette krever en politikk som fører til en betydelig omfordeling fra rike til fattige, både innen og mellom land. Samfunnsøkonomen Jason Hickel anbefaler at Skandinavia tar ledelsen i en slik omstilling mot en ny og bærekraftig samfunnsmodell.

I et opprop krever mer enn 11.000 forskere utvikling av en karbonfri økonomi med andre mål enn vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) for å kunne opprettholde sårbare økosystemer. Ved å prioritere grunnleggende behov og redusere ulikhet, er det mulig å oppnå bedre livskvalitet og større velvære for alle. I stedet for å bruke BNP som mål på framgang, må mål for menneskelig velvære og økologisk bærekraft være overordnet.

I stedet for å bruke BNP som mål på framgang, må mål for menneskelig velvære og økologisk bærekraft være overordnet

—  Gunnar Kvåle

Basale menneskerettigheter kan for en stor del av verdens befolkning ikke oppfylles uten en slik omfordeling. Det vil raskt ha stor effekt hvis grupper med høye utslipp reduserer sitt fossilbaserte forbruk. Den britiske klimaforskeren Kevin Anderson sier det slik: Hvis de ti prosent i verden med høyest klimagassutslipp reduserer sine utslipp til gjennomsnittsnivået i EU, ville globale utslipp gå ned med rundt en tredjedel. Sterke virkemidler som fører til reduserte utslipp blant de globalt rike, er det som raskest vil kunne gi utslippskutt som monner.

I et intervju med den kjente franske økonomen, Thomas Piketty, gjengitt i Klassekampen 4. mai 2022, argumenterer han for tiltak som fører til en slik omfordeling. Det må skapes politisk press for å sikre at de ti prosent rikeste i samfunnet endrer livsstil og reduserer energiforbruket sitt. Piketty peker på at for å oppnå dette, må kapitalismen avvikles. I et åpent brev til ulike EU-organisasjoner foreslår også 200 andre forskere at kapitalismen, som forutsetter vekst, erstattes av en ny «post growth»-økonomi.

Miljøbevegelsens krav ignoreres

Tidligere preses i Bispemøtet i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien, har skrevet om hva som ifølge Bibelen kreves av oss i møte med klimakrise og fattigdom. Hun viser til bibelsitatet «alt det dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem». Dette skal ikke forstås bare individualistisk, men som et kollektivt ansvar i møte med andre individer og grupper. Dette bør være retningsgivende både for politisk og individuell handling, for å stoppe vårt overforbruk slik at det blir mulig å dekke menneskers basale behov: mat, husrom og klær, også i framtiden.

Som bestefar er mitt håp er at et flertall blant politikerne nå tar på alvor gjentatte krav fra klima- og miljøbevegelsen om en radikalt ny klimapolitikk. Krav framsatt av Naturvernforbundet, Natur og ungdom, Fremtiden i våre hender, Fridays for Future, Extinction Rebellion, Greenpeace og Besteforeldreaksjonen ignoreres i stor grad. Politikere flest gir altfor ofte etter for en kunnskapsløs majoritet som ber om videre vekst.

Når vår moderne miljøgudinne, Greta Thunberg, i fortvilelse over den farlige utviklingen krever endring, bør vi alle lytte og ta hennes budskap på alvor! I Norge er det nå statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum som har hovedansvaret for å gå i front for å skape samfunnsendringene som er nødvendig.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt