Et forsvar for The Send

Se for deg et eldre ektepar som sitter på terrassen sin mens de ser utover byen de har bodd hele livet sitt. Terrassen ligger på toppen av en stor bakke rett utenfor bysentrum, derfor har de god oversikt over landskapet. Siden de har bodd der hele sitt (nokså lange) liv har de opparbeidet seg god kjennskap til byen og vet svært godt hvordan best navigere seg gjennom landskapet.

Samtidig ankommer et ungt par som backpacker seg nedover Europa denne byen. De har aldri vært der før og landskapet er helt ukjent, men de gløder og er fylt av initiativ for å utforske byen.

The Send er et vakkert eksempel på enhet mellom kristne

—  Jon Romuld Håversen

Begge disse parene forholder seg til samme landskap, men fra ulike perspektiv. Paret på terrassen har en mer teoretisk tilnærming til landskapet, paret på bakken en mer praktisk tilnærming. I en ideell verden ville parene møttes og snakket sammen: de reisende på bakken kunne dratt stor nytte av innsikten og kunnskapen til det eldre paret på verandaen for å bedre navigere seg i bysentrumet – men kunnskapen til paret på terrassen er tilnærmet verdiløst dersom ingen var villige til å handle på det, og anvende det i livet.

Som kristne trenger vi begge deler; vi trenger en god oversikt over teologien og opparbeide oss en solid teologisk dømmekraft for å best mulig kunne navigere oss i landskapet vi kaller verden. Men teologien og kunnskapen vi opparbeider oss om Gud er ikke nok alene, men blir fullbyrdet når vi også anvender det i våre liv og er villige til å leve overgitte liv til Gud. Det er dette The Send mobiliserer for.

Vakkert eksempel kristen enhet

Så over til en av de kritiske stemmene: Sigmund Voll Ådnøy håper at noen av samarbeidsorganisasjonene skal sette ned foten i møte med The Send (VL. 12.5.22) Men hva om det finnes en god grunn for at de ikke gjør dette?

The Send er et vakkert eksempel på enhet mellom kristne da det arrangeres av 29 ulike organisasjoner. Mange av disse organisasjonene har vist over flere tiår å være veldrevne, velorganiserte organisasjoner med imponerende erfaring og lang fartstid i møte med kristent ungdomsarbeid. De har vist at de ikke overlater sentrale ting som oppfølging eller veiledning av unge kristne til tilfeldighetene.

På den annen side er The Send-arrangørene fullt klar over mulige fallgruver man kan havne i etter et slikt arrangement, men nettopp derfor mobiliserer de et hundretalls ansatte og frivillige som i etterkant av The Send har «oppfølging» notert i kalenderne sine. Det er ikke slik at The Send inviterer til å gå «all in» for Guds rike, for så å overlate etterspillet til tilfeldighetene. Mye av kritikken mot The Send baserer seg altså på en klar undervurdering av den samlede gruppen på 29 mangfoldige, men velstrukturerte organisasjonene som står bak The Send.

Undervurdering av deltakerne

Ikke bare det, det er også en undervurdering av deltakerne og deres omgangskretser. Tror man ikke at familier, bibelskoler og flere år i ungdomsarbeid gir en viss utrusting? Det er selvsagt en sympatisk holdning å ikke ønske at noen skal leve ut den kristne troen på en måte som viker fra virkeligheten eller som leder til utbrenthet.

Samtidig tror jeg ikke det er en tabbe å tenke at mange unge har dømmekraften og omgangskretsen til å håndtere et kall om å leve et overgitt liv til Gud. Det å leve et liv hvor man intensjonelt ønsker å gjøre jorden mer likt Guds rike er noe vi er kalt til å «jage etter med iver». Men alt som er verdt å «jage etter med iver» er også verdt å beskytte. Man er ikke naiv om man tror at den store bredden av arrangører bak The Send klarer å gjøre nettopp dette.

[ Samarbeidspartnere om å fjerne forkynner fra The Send-talerlista: – En klok avgjørelse ]