En modig fortelling om en skeiv, kristen gutt

Vårt Land har nylig i flere saker omtalt en fortelling fra læreboka Arena fra Aschehoug forlag. Her møter vi 6.-klassingen «Emil» som er fra en kristen, konservativ familie og forelsket i en gutt. I sin leder 3. juni kaller Vårt Land teksten for overdrevet, utdatert og fordomsfull.

Men dette er en litterær tekst i en lærebok. Som alle andre litterære tekster må den tolkes. Slik sett representerer Vårt Lands leder bare en av flere mulige tolkninger av teksten. Tolkninger gjøres med utgangspunkt i erfaringer, perspektiv og kunnskaper, og ulike lesere kan derfor forstå en tekst ulikt. I vår tolkning er teksten aktuell, modig og tar elevene på alvor.

Aktuell problemstilling

Teksten er aktuell fordi den skisserer dilemmaer som oppstår når ulike typer menneskerettigheter er i spill. I dette tilfellet blant annet religionsfriheten og skeives menneskeverd og rett til ikke-diskriminering, men også foreldreretten i forhold til barnas individuelle rettigheter.

Teksten tar elevene på alvor, nettopp fordi det er tankene til den skeive 6. klassingen vi får innblikk i

I Norge er det lov å tro at det å være skeiv er feil. At skeive barn og unge i kristne miljøer blir påført følelser av skyld og skam på grunn av dette, er en realitet og en konsekvens. Så lenge det også ligger innenfor religionsfriheten å drive statlig finansierte skoler og deler av de nasjonale lærerutdanningene med et verdigrunnlag som sier at skeives kjærlighet er en synd, vil denne tematikken være høyaktuell og dukke opp med jevne mellomrom i samfunnsdebatten. Nå sist da en rektor ved en kristen friskole i Bergen fjernet regnbueflagget.

Slik vil det være viktig og riktig at elever både lærer og forstår hvordan ulike typer menneskerettigheter blir veid opp mot hverandre. Menneskerettighetene og forståelsen av disse ligger helt tydelig innenfor kompetansemålene for samfunnsfag. De kan også knyttes direkte til skolens samfunnsmandat og formålsparagrafen, og er slik sett særs relevante for faget. Et annet kompetansemål er: «reflektere over variasjoner i identiteter, seksuell orientering og kjønnsuttrykk og egne og andres grenser knyttet til følelser, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte hva man kan gjøre om grenser blir brutt».

Tar elevene på alvor

Teksten tar elevene på alvor, nettopp fordi det er tankene til den skeive 6.-klassingen vi får innblikk i. Tankene er noe gutten pålegger seg selv, og sier ingenting om hvordan han faktisk ville ha blitt møtt. Her kjenner vi igjen skammen, fornektelsen og forventningene om straff som mange medlemmer i Skeivt kristent nettverk forteller om. De fleste kommer ikke fra sekter, men fra vanlige kristne familier, knyttet til konservative eller karismatiske menigheter.

Teksten er modig fordi den anerkjenner at skeive kristne eksisterer, også i konservative miljøer

De såreste minnene de beskriver er nettopp hvordan den første forelskelsen blir opplevd som noe skamfullt og tabubelagt, i stedet for at nye følelser for et annet menneske skaper glede, forventning og håp som det kan gjøre for andre unge. Slik treffer beskrivelsen midt i erfaringene til mange skeive barn og unge i enkelte kristne miljøer, og deres egne tanker om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Modig

Teksten er modig fordi den anerkjenner at skeive kristne eksisterer, også i konservative miljøer, og den tar det skeive perspektivet på alvor. At skeive kristne finnes, oppleves åpenbart så truende for mange at de ønsker å bagatellisere, legge lokk på og tie tematikken i hjel. Vi håper de ikke lykkes.

Vi vil også peke på at dette er en fortelling i en lærebok, og slik sett et læremiddel mer enn en gjengivelse av virkeligheten. Teksten realiseres først i undervisningen hvor lærer, elever og tekst møtes. Da har vi all tillit til at det i den norske skolen er kloke lærere og reflekterte elever som klarer å behandle og drøfte denne teksten i all sin kompleksitet på en respektfull måte.

[ Reagerer på lærebok-beskrivelse av kristne: – Utdaterte fordommer ]