Skal vi ta med bibelversene om underordning?

Jeg tilhører dem som synes at debatten om underordning av kvinner i hjemmet er mer enn merkelig – av flere grunner. At 1 Korinterbrev 14,33-36, det hyppigst refererte underordningssitatet fra Paulus, ikke knytter an til hjemmet, kvinners arena, hvor hver dag krevde at de tok beslutninger som gjaldt liv og død. Versene gjelder forsamlingens møter, og fungerte derfor inntil nylig som det tyngste argumentet mot kvinnelig prestetjeneste. Kvinner bes om å tie under møtene, og heller diskutere teologiske spørsmål med sine mannfolk (ikke nødvendigvis ektemenn) «hjemme». «Hjemme» kunne være et hus, men for «de 99 prosentene» var «hjemme» et verksted, en krok i et større boligkompleks, et midlertidig skur, og så videre.

At meningen i 2022 synes å være snudd på hodet, hvor kvinner, som nå godt kan lede kristne forsamlinger og bedrifter, må underordne seg i hjemmet, framstår som historisk sci-fi. Men endringen i tolkning speiler hvordan argumentasjonen for kvinners underordning flyttet seg i opplysningstida, fra området for «den allmenne» til «den spesielle» åpenbaring, for å si det på luthersk.

Dette essayet går ikke inn i diskusjonen, men bruker den som inngang til annen aktuell tematikk: Tekster som omhandler kvinner i NT har vært gjenstand for diskusjon og redigering siden de ble nedtegnet. Kvinnetekster har blitt lagt til etterhvert, flyttet på, korrigert. Om noen også har blitt fjernet, vet vi ikke, for de eldste håndskrifts-kopiene vi har deler av, er fra tidlig 3. århundre, og noe kan ha blitt fjernet før det.