Verdidebatt

Joda, paven driver med russisk propaganda

KRIG I EUROPA: Problemet med Maria Jordets innlegg er at hun i liten grad drøfter substansen i min kritikk av paven, men henfaller til «whataboutism»

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

I Vårt Land 20. mai undrer Maria Jordet på hvilken agenda jeg har for min kritikk av paven. Min agenda er såre enkel: Å mobilisere støtte og solidaritet til det ukrainske demokratiet, og for den ukrainske motstandskampen. Det var på bakgrunn av dette at jeg kritiserte paven, en kritikk jeg står ved. Problemet med Maria Jordets innlegg er at hun i liten grad drøfter substansen i min kritikk av paven, men henfaller til «whataboutism».

Usedvanlig dårlig fingerspitzengefühl

Jordet har rett i at ikke alt paven har uttalt minner om russisk propaganda. Blant annet er pavens kritikk av patriark Kirill viktig, for å undergrave en religiøst motivert støtte til invasjonen av Ukraina. Likeledes er det positivt at paven har oppfordret til fred og sågar uttrykt solidaritet med Ukraina. Jeg støtter også diplomatiske initiativer som innebærer å snakke med Putin, selv om det var usedvanlig dårlig fingerspitzengefühl å understreke betydningen av å snakke med Putin før Ukraina og Zelenskiy.

Paven må gjerne elske og ønske fred, men det forblir meningsløst hvis han samtidig undergraver Vestens vilje og evne til å forsvare seg

Jordet hevder at hun tilbakeviser mine påstander ved å referere pavens kritikk av patriark Kirill. Imidlertid forholder hun seg ikke til begrunnelsene for min kritikk: 1) Pavens omtale av Natos vilje til opprustning som «galskap». 2) Pavens påstand om at den russiske invasjonen av Ukraina skyldes at «Nato bjeffet på grensen til Russland». Begge disse uttalelsene lyder som et ekko av Moskva, og er årsaken til at jeg står ved påstanden om at dette minner om russisk propaganda.

Ikke så rart

Disse uttalelsene bærer ikke bare preg av geopolitisk villfarelse; de er også farlige all den tid de ville (og vil) gjøre Vesten mer sårbar overfor russisk aggresjon. Paven må gjerne elske og ønske fred, men det forblir meningsløst, hvis han samtidig undergraver Vestens vilje og evne til å forsvare seg.

Disse poengene velger Maria Jordet å overse. Det er kanskje ikke så rart ettersom det er vanskelig å oppfatte dem annerledes enn som russisk propaganda.

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt