Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett foreslått å omprioritere fire milliarder kroner innenfor bistandsbudsjettet for å finansiere mottak av ukrainske flyktninger. Konsekvensen er store kutt blant annet i støtten til global utdanning, helse, menneskerettigheter og likestilling. I tillegg har både FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs Barnefond (UNICEF) mistet nesten all kjernestøtte. Dette skjer samtidig med at behovene for bistand globalt er større enn noensinne.
Vi mener den betydelige innsatsen som regjeringer gjør for å støtte menneskene som er berørt av krigen i Ukraina er helt riktig. Vi er likevel dypt bekymret for at en så stor andel av bistandsmidlene skal finansiere flyktningutgifter i Norge. Kuttet i bistandsbudsjettet kommer på verst tenkelig tidspunkt.
Vi er dypt bekymret for at en så stor andel av bistandsmidlene skal finansiere flyktningutgifter i Norge
Utfordringene i verden står i kø, og ringvirkningene av Ukrainakrigen er enorme:
Vi står midt i en global krise. Covid-19 har ført ytterligere økning i ulikhetene i verden. Vi ser en framvekst av autoritære regimer, og menneskerettighetsforkjempere knebles. Pandemien har ført flere ut i ekstrem fattigdom, og for første gang på 20 år går pilene i feil retning. På Afrikas horn dør anslagsvis en person hvert 48. sekund som følge av den dramatiske tørken. Hvis ikke noe gjøres umiddelbart frykter FN at 350.000 barn vil sulte i hjel før sommeren, bare i Somalia. Rekordmange lever i konfliktsoner, mer ekstremvær på grunn av klimakrisa, læringskrise som bare har vokst etter pandemien. Unge jenter er særlig utsatt for kjønnsbasert vold, barneekteskap og tenåringsgraviditet, en risiko som øker jo lenger de er ute av skolen. På toppen av alt dette er ringvirkningene av den pågående krigen svært alvorlige for de aller fattigste i verden, med kraftig økning i bensin og matpriser.
Det grunnleggende prinsippet for bistand er at det skal gå til fattigdomsbekjempelse i andre land. Vi ber derfor om at alle utgifter som tas fra bistandsbudsjettet for å brukes til flyktningrespons i Norge, kommer som friske midler slik at kuttene reverseres. Ettersom bistandsmidler er penger som hovedsakelig går ut av landet, vil dette ha minimal effekt på prisveksten i Norge.