Bolsonaro kan miste grepet om pinsevennene

Protestantismen har i flere tiår vært i rask vekst i Brasil – på bekostning av den dominerende katolisismen. De fleste av disse nye protestantene er pinsevenner eller tilhører andre karismatiske protestantiske menighetsfellesskap.

Til høsten er det presidentvalg og Jair Messias Bolsonaro har ambisjoner om å sanke like mange stemmer hos disse nye protestantene som for fire år siden. Den gang fikk han nær 70 prosent av stemmene til denne religiøse gruppen. Men nå er det flere tegn til at Bolsonaro mister grepet om mange av dem. Vil Brasils pinsevenner avgjøre valget og gjøre at høyrepopulisten taper presidentembetet?

«Staten – den er kristen!»

Ingen president i Brasil har noen gang blitt valgt med støtte fra så mange protestantiske kristne som Jair Bolsonaro – av «evangélicos» som de kaller seg selv på portugisisk. Aldri har heller derfor de protestantiske kristne blitt tatt på så høyt alvor av en brasiliansk president som kjernevelgere. Det er illustrerende for denne viktige maktbasen at Bolsonaro er første president i nyere tid som har utnevnt en «evangélico» til Brasils mektige høyesterett (André Mendonça).

Bolsonaro har basert sitt presidentskap på støtten fra politikere fra pinsekirker i kongressen og han har hatt flere toneangivende statsråder med protestantisk bakgrunn i sin regjering. En av de mest profilerte var den presbyterianske pastoren Milton Ribeiro som i slutten av mars måtte ga av som undervisningsminister (Bolsonaros fjerde i rekken) etter en korrupsskandale. Et opptak hvor Ribeiro lovet utvalgte pastorer finansielle midler til å bygge kirker ble lekket. Ikke bare var det mistanke om korrupsjon, men løftet til Ribeiro var også et brudd på Brasils grunnlov som forbyr staten å bygge kirker eller gi privilegier til enkelte trossamfunn. Ifølge grunnloven er staten sekulær, men som Bolsonaro pleier å si: «Staten – den er kristen!».

Åpne kirker for enhver pris

Da covid 19-viruset i mars 2020 spredte seg til Brasil fikk støtten til Bolsonaro fra evangelikale ledere en ny dimensjon. Bolsonaro bagatelliserte pandemien ved å hevde at advarslene mot viruset var overdrevne og andre typer influensa hadde tatt livet av langt flere.

Reaksjonene på den nye helsetrusselen varierte blant Brasils evangelikale ledere, men flere av dem inntok posisjoner som lå tett opp til Bolsonaros. Den profilerte pinsepastoren Silas Malafaia advarte i likhet med Bolsonaro mot panikk i møtet med viruset, mens andre pinsepastorer mente at troende kunne helbredes mot viruset gjennom Guds inngripen. Da sterke krefter ville stenge gudshus og religiøse rom for å begrense spredning av koronaviruset, var denne troen på mirakler, sammen med prinsippet om religionsfrihet, viktige årsaker til at pinseledere og evangelikale politikere mobiliserte mot at kirkene skulle stenges. Og Bolsonaro svarte på denne mobiliseringen med å utstede et dekret hvor trossamfunn var definert som «essensielle tjenester».

Presidentens holdning var klar: Kirkene skulle være åpne for enhver pris

—  Ole Jakob Løland

Implikasjonen av dette var at de måtte fortsette å være åpne under pandemien. Dekretet ble imidlertid møtt med sterk motstand i domstolene og dekretet fikk begrenset virkning under pandemien. Presidentens holdning var likevel klar: Kirkene skulle være åpne for enhver pris. Bolsonaros håndtering av pandemien forblir omstridt i Brasil og han har mye å tjene på at mediene dreier fokuset over på mer tradisjonelle verdispørsmål som homofili, abort og familieverdier.

Sosiale spørsmål viktigst

En betydelig del av Bolsonaros støtte blant Brasils nye protestanter er avhengig av at han klarer å overbevise med sitt budskap om at han kan redde landet fra det brasilianske arbeiderpartiets gudløse ateisme og ukristelige moral. Selv om mange brasilianere kan ha sans for Bolsonaros forbud mot abort og kamp mot «kjønnsideologi» (alt som utfordrer tradisjonelle kjønnsroller), så har de et minne om gode år for underklassen da arbeiderpartiet PT og Luiz Inácio «Lula» da Silva regjerte (Lula styrte som landets president i årene 2003-2011).

For mange «evangélicos» er sosiale spørsmål og levekår det viktigste og på dette området har Lula for mange større troverdighet. Mens nær 70 prosent av Brasils protestanter i 2018 oppga at de kom til å stemme på Bolsonaro, har tallet nå sunket til 53 prosent ifølge meningsmålingsinstituttet DataPoder. Det betyr at en betydelig andel fra disse pinsekirkene har beveget seg fra høyre til venstre i politikken og kommer til å stemme på sentrum-venstre-kandidaten Lula i høstens presidentvalg.

Ifølge grunnloven er staten sekulær, men som Bolsonaro pleier å si: «Staten – den er kristen!»

—  Ole Jakob Løland

Det bør også nevnes at ferske undersøkelser tyder på at noe ganske dramatisk er i ferd med å skje med kristendommens stilling blant brasiliansk ungdom nå. Andelen ungdom som oppgir at de ikke har noen religion er nå større enn både evangelikal kristendom og katolisisme i storbyene Rio de Janeiro og São Paulo (ifølge Datafolha). Det betyr ikke nødvendigvis at brasilianske ungdommers religiøsitet er svakere, men at den utøves utenfor institusjonelle kirkelige rammer. Ungdommene oppgir at de tror på Gud, på Jesus, på Umbanda (religionsform utbredt fra 1930-tallet), på åndene, men at de ikke har noen kirke.

[ Jehovas vitner sendte personlig brev til autistisk 16-åring ]

Sprekker i alliansen

Merkelappen og identiteten «evangelico» har gjennom de fire siste årene blitt enda sterkere knyttet til en politisk tilhørighet til høyre i politikken de senere årene. Men for mange «evangelicos» er assosiasjonen til Bolsonaro en belastning, så hvorfor ikke kvitte seg med merkelappen? Unge brasilianske velgeres distansering fra pinsekirker kan være dårlig nytt for Bolsonaro i høstens valg.

Vil alliansen være så svekket at Bolsonaro vil bli slått av Lula i presidentvalget i oktober?

—  Ole Jakob Løland

Den såkalte «Marcha para Jesus» er en av de største protestantiske markeringene i verden. 9. juli går Jesus-marsjen av stabelen i São Paulo. Det som tidligere fremsto som manifestasjonen av protestantenes formidable vekst blant Brasils befolkning, ble i 2019 forvandlet til en politisk markering til støtte for president Jair Bolsonaro. Ifølge arrangørene deltok hele tre millioner brasilianere og fylte gatene, mens Bolsonaro sto på scenen og ble lovprist som leder for «et presidentskap som Gud ga oss». Denne tolkningen av Bolsonaro som Guds utvalgte knyttet Bolsonaro enda tettere til de karismatiske kirkene av ulik protestantisk avskygning. I år er det uklart om like mange vil delta, ettersom mange brasilianske protestanter også er skeptiske til Bolsonaro etter fire år med høyrepopulisten ved roret i Brasil.

Politisering av kristendom i Brasil har også sine grenser. Når populariteten daler for presidenten kan det også slå tilbake på kirkeledere som er avhengig av bred appell for å vokse og misjonere. Vi har allerede sett sprekker i alliansen mellom «evangélicos» og Bolsonaro. Vil alliansen være så svekket at Bolsonaro vil bli slått av Lula i presidentvalget i oktober?

[ Bli med på Øyvind Åslands siste dag på kontoret: – Det blir godt å få ting på avstand ]