Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke, argumenterer i Vårt Land 20. april for flere endringer i kirken, blant annet at det kun skal være én, ikke to liturgier for vigsel. Dette innebærer en betydelig eskalering av Åpen Folkekirkes program, for det vil bety at de to synene på ekteskapet i Den norske kirke ikke lenger vil være likestilte.
Fra positiv til negativ agenda
Frem til nå har Åpen folkekirke primært arbeidet med en positiv agenda. De har ønsket å gjøre rommet for LHBT-personer i kirken større. Det største og viktigste gjennomslaget kom med åpning for vigsel for samkjønnede, og en liturgi som kunne brukes for både for dem og for andre. Med dette ble de to synene på ekteskapet – som begge har mange tilhengere i Den norske kirke – likestilte. Dette innebærer prinsipielt at kirken har rom for alle – uansett hvilket av de to synene man har. Symbolsk vises denne romsligheten ved at begge liturgier – både den nye og den gamle – også er likestilt og kan brukes fritt.
Tvang, forbud og påbud ovenfra er generelt dårlige strategier i en folkekirke som ønsker å være for alle
Nå viser det seg dog en annen agenda fra Åpen folkekirkes side. Denne er negativ. Den handler nemlig ikke om å gjøre rommet større for deres egne, men mindre for dem som mener annerledes. For eksempel uttrykkes nå et ønske om å fjerne den tradisjonelle vigselsliturgien, så Den norske kirke vil gå fra to likestilte vigselsliturgier til kun én. Dette er, både prinsipielt og i praksis, et stort skritt fra et positivt program, og bør legges merke til av alle potensielle kirkevelgere. Fjernes den ene vigselsliturgien (den tradisjonelle fra 2003), så vil det synet som assosieres med denne ikke lenger være likestilt med det andre.
Prinsipielle forskjeller
Noen vil kanskje mene at dette er kamp over småting. De to liturgiene ligner hverandre i svært stor grad. Den nye har flere valgmuligheter, mens i den gamle er bestemte lesninger fra Bibelen obligatoriske, nemlig to som omtaler ekteskapet og skapelsen av mann og kvinne (1 Mos 1,27-28 og Matt 19,4-6), pluss ord om ekteskapets innstiftelse som blir lagt i liturgens munn. Ellers er det få forskjeller.
Prinsipielt har dog forskjellene i liturgiene stor betydning, og kanskje er det derfor Åpen folkekirke tilsynelatende nå gjør dette til en ny kampsak. Hvis dette forbudet tvinges igjennom, vil det også i kirkens liturgi være tydelig hvilket ekteskapssyn som står først og øverst.
Folkekirken bygges nedenfra
Det ville være et forbud som kommer ovenfra. Men tvang, forbud og påbud ovenfra er generelt dårlige strategier i en folkekirke som ønsker å være for alle. Mange av oss som jobber i kirken begynner å bli grundig lei av stadig mer toppstyring. En folkekirke bygges nedenfra, ikke ovenfra. Det bør både Kirkemøtet og de kirkepolitiske partiene huske på.
Og må den bygges med åpne dører og respekt for at vi tenker forskjellig om ekteskapet. Ellers vil vår folkekirke ikke lenger være åpen, men bli en snever kirke som kun er åpen for dem som deler synet til et bestemt kirkepolitisk parti.
[ Borgs nye biskop trur kjønnsmangfald er Guds skaparverk: – Ei gåve til oss alle ]