Merkedager er viktige. De bidrar til at vi minnes historien og kan se livene våre i lys av den, og benytte anledningen til å reflektere over hva dagen bør bety for framtida.
21. april 1972 er en slik dag. Dagen da Stortinget vedtok at menn som elsket (med) menn ikke lenger var kriminelle. Dagen kom ikke av seg selv. Nei, for at lovendringen skulle komme, krevdes modige mennesker som var ærlige om hvem de var og viste hvordan loven var menneskefiendtlig. Og det krevdes politikere som lyttet, prøvde å forstå og som var villige til å endre standpunkt.
Kirkens lederskap var dessverre ikke blant dem som bidro til endringen. Den la heller stein til byrden og gjorde det den kunne for å stemple homofile som ugudelige forbrytere.
Mer menneskelig kirke
Heldigvis har ting endret seg. De siste 50 årene har nye merkedager kommet til. Som 30. april 1993, da partnerskapsloven ble vedtatt. 11. juni 2008, da Odelstinget vedtok felles ekteskapslov som trådte i kraft 1. januar 2009. Og 30. januar 2017, da Kirkemøtet vedtok ny vigselsliturgi som gjorde at alle par kunne gifte seg i sin lokale kirke.
Det er stor grunn til å takke alle som har bidratt til endringene og som har gjort både samfunn og kirke mer menneskelig. Vi er på vei mot å sluttføre likebehandlingsrevolusjonen i Den norske kirke, som i samfunnet ellers.
Men tilbakemeldingene vi får, tyder på at det fremdeles er mye som gjenstår. Så vi trenger fortsatt ærlige ord, fortellinger og kunnskap om LHBT+ og hva kirken og samfunnets holdninger, ord og handlinger har bidratt til. Og vi trenger gode innspill til hva som nå må gjøres for å bedre situasjonen ytterligere.
Mange innspill til kirken
Åpen folkekirke arrangerte nylig et innspillsmøte, hvor vi fikk høre hva LHBT+ opplever som utfordrende i kirken og hva det er viktig at vi gjør framover. Mange av punktene er direkte overførbart til andre tro- og livssynssamfunn og til samfunnet ellers.
- Blant LHBT+ er det uro rundt at det er to anerkjente syn på likekjønnet vigsel i Den norske kirke. Kan menighetene være trygge så lenge det kan forkynnes at homoseksualitet er synd? Det må jobbes videre med å gjøre kirkene trygge.
- Det er behov for å fortsatt jobbe for LHBT+-personers sin plass i kirken. Det er dessuten viktig å få fram historiene om at kirken de siste årene har endret seg. Det er behov for en tydelig støttespiller som aktivt deltar i debattene.
- Åpen folkekirke bør være en pådriver i prosessen for at Den norske kirke ber tydelig om unnskyldning.
Blant LHBT+ er det uro rundt at det er to anerkjente syn på likekjønnet vigsel i Den norske kirke
— Gard Sandaker-Nielsen
- Det må bli slutt på diskriminering ved ansettelser av LHBT+ i kirken
- Det er behov for mer kunnskap om kjønn, kjønnsidentitet, LHBT+ og seksualitet.
- Det er behov for å vise aktiv støtte til transpersoner. Samtalen om transpersoner bør løftes fram og flere kirkeledere bør utfordres til å være synlige støttespillere. En prosess for å få vedtatt en kirkelig liturgi for å markere navneendring ble etterspurt.
- Internasjonalt må Åpen folkekirke støtte LHBT-personer, ikke minst i Russland og øst-europeiske land, mot den diskriminering og forfølgelse de utsettes for. Vil det være mulig å gi Mellomkirkelig råd for Den norske kirke et tydelig mandat på området? Den norske kirke må bidra gjennom Det lutherske verdensforbundet og påvirke søsterkirker.
- Det må legges til rette for ulike lokale arrangementer og tiltak, som pride-gudstjenester, gudstjeneste på transminnedagen 20. november og Aidsdagen 1. desember. Det må arrangeres og stimuleres til ulike seminarer, møter og samtaler i menighetene som tematiserer LHBT+, kjønn og seksualitet, i tillegg til hvordan tilrettelegge for mangfold og leve med teologisk uenighet.
[ Borgs nye biskop trur kjønnsmangfald er Guds skaparverk: – Ei gåve til oss alle ]
Et oppgjør i kirken
Vi er godt i gang med å realisere mange av punktene som ble løftet fram. Ett av dem er å få slutt på diskriminering av arbeidstakere som er gift eller bor sammen med en person av samme kjønn. Åpen folkekirke har derfor meldt en sak til Kirkemøtet om at Den norske kirke ikke lenger skal kunne benytte seg av unntakene i likestillings- og diskrimineringslovverket. Kirken skal ikke ha ulike syn på ansatte, selv om det er rom for teologisk uenighet.
Så må hele kirken snart ta et oppgjør med hva den har påført alle de som ikke har passet inn i bildet av den heterofile kjernefamilien
— Gard Sandaker-Nielsen
Så må hele kirken snart ta et oppgjør med hva den har påført alle de som ikke har passet inn i bildet av den heterofile kjernefamilien. For det er mange ofre og ødelagte liv som trenger en tydelig unnskyldning og bønn om tilgivelse. Leder av Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, pekte på viktigheten av dette i 2017. Dagens biskopers erkjennelse av hva biskopene i Den norske kirke har bidratt til de siste seksti årene, er et viktig bidrag til å komme videre.
Om en uke arrangerer Kirkerådet og kirkens LHBT-utvalget symposium, der noen av oss som er LHBT+ vil fortelle våre historier til blant andre kirkens ledelse. Dette er en viktig og nødvendig prosess. Så må vi sammen leite videre etter veien, hvor alle til slutt forstår omfanget av hva ord og handlinger har påført mennesker. Det er dette som er synden, og som mange har behov for å be om tilgivelse for.
Guds mangfoldige skaperverk
Vi har akkurat feiret påske, hvor livet og kjærligheten vinner over døden. Da passer det så bra at 21. april i år kommer i påsketiden. For denne dagen for 50 år siden er en av dagene hvor Stortinget valgte å stå på livet og kjærlighetens side.
Jeg er glad for at denne markeringen bidrar til å få flere livshistorier fram i offentligheten. Takk til alle dere som står fram og forteller. Det er disse historiene som har endret samfunnet og kirken, som kommer til å fortsette å endre oss og som vil gi oss stadig ny kunnskap og forståelse for Guds mangfoldige skaperverk.