Hva vil et samlet bispemøte gjøre nå?

Søsteren min er forlovet med en kvinne. Naboen min er moren til Lars. Lars har vært kjæreste med en annen mann i snart tretti år. I huset bortenfor nabohuset bor foreldrene til Anja. Anja er samboer med en kvinne. Sammen har de en sønn.

Jeg bor i Nordfjord i Bjørgvin bispedømme. Jeg bor på et helt vanlig sted, i en helt vanlig bygd, i et helt vanlig nabolag. Jeg er en del av Den norske kirkes helt vanlige menigheter.

Jeg husker fortsatt telefonsamtalene med lillesøsteren min. De kveldene hun ville fortelle mamma og pappa at hun er lesbisk. Jeg husker hvor vanskelig og sårt det var å helt forstå frykten og ensomheten hennes. For hun var redd. Redd for det som kunne skje fordi hun er den hun er, og ikke alt det foreldrene våre trodde og tok for gitt.

Bispemøtets holdninger og handlinger har fått følger for familier, for slekter, for nabolag og bygder og byer

—  Mari Saltkjel

Det var selvsagt vanskelig for henne. Og det er klart det ble vanskelig for foreldrene våre. Selv om dette er en fortelling om en familie som kunne ta imot. Det ble vanskelig fordi mamma og pappas reaksjoner ikke handlet om manglende respekt eller åpenhet. Snarere om kjærlighet. En kjærlighet som bidrar til uro og bekymring for barnets liv og framtid. Når det skal leve som minoritet i en verden med både motstand og forakt. Livet som skal leves i en verden med begrenset forståelse og manglende anerkjennelse.

Viktig biskop-uttalelse

I februar i år kom et samlet bispemøte med en uttalelse hvor de understreker at de står sammen med hele kirkens lederskap i et målrettet arbeid for likeverd, inkludering og mangfold. I uttalelsen sier biskopene at kirken i liten grad har tatt inn over seg homofiles livssituasjon.

Bakgrunnen for uttalelsen er markeringen av at det i år er 50 år siden straffelovens paragraf 2013 ble opphevet. Paragrafen kriminaliserte blant annet sex mellom menn. I uttalelsen kan vi lese at et samlet bispemøte uttrykker sin anerkjennelse og glede over at kirken har mange homofile og lesbiske medlemmer og ansatte. Disse homofile og lesbiske medlemmene og ansattes bidrag til fellesskapet bekreftes av biskopene i uttalelsen.

Det er viktig at biskopene erkjenner at bispemøtets holdninger og omtale av homofile og lesbiske har påført mennesker stor skade og smerte. Det er en begynnelse på en viktig prosess, selv om jeg er usikker på om biskopene står like samlet i spørsmålet om hvilke konsekvenser en slik uttalelse skal få. Det vil framtiden vise. Det uttalelsen sier noe om, er at vi får en bekreftelse på at biskopene står samlet rundt en endret holdning til homofile og lesbiske. Det er en viktig markering. Jeg er en av mange som har takket for en slik tydelig holdningsendring hos biskopene.

[ Jo Hedberg: «Ved uttalelsen svikter biskopene de homofile og lesbiske» ]

Bør ta til takke med smuler

Men, som Gyrid Gunnes sier i et intervju i Vårt Land etter en kronikk med samme innhold, er det helt nødvendig at vi uttrykker våre forventninger til de konsekvenser bispemøtets uttalelse må få. Gunnes har helt rett når hun sier at skeive ikke bør ta til takke med smuler. Preses Olav Fykse Tveit har også vært åpen for at det kan bli aktuelt med flere tiltak for skeive i forlengelsen av biskopenes uttalelse.

Jeg stiller meg ved siden av Gyrid Gunnes i rekken av forventningsfulle kirkefolk. Jeg ser med forventning fram til den prosess og de tiltak som vil komme som en helt naturlig konsekvens av et samlet bispemøtes endrede holdning til skeive. Jeg står der som prest og som tolkende teolog. Men også som en søster. Som en nabo og som et medlem i en helt vanlig menighet i Den norske kirke.

Hva blir veien videre?

«Når et lem lider, da lider alle lemmene med», sier Paulus til menigheten i Korint. Det er kanskje ikke alltid sant. Det som er sant, er at er at bispemøtets uttalelser ikke bare har påført homofile og lesbiske store smerter og sår. Bispemøtets holdninger og handlinger har fått følger for familier, for slekter, for nabolag og bygder og byer. Og for Den norske kirkes mange store og små menigheter.

Jeg er usikker på hvor veien videre fra uttalelsen blir

—  Mari Saltkjel

Hvordan skulle vi være en del av et fellesskap som ikke tok imot vår søster, vår nabo eller vår venn under samme vilkår som oss selv? En anerkjennelse av historiens komplekse konsekvenser er for viktig til å forringes eller overses.

«Når et lem lider, da lider alle lemmene med». Jeg er så veldig takknemlig for bispemøtets tydelige holdningsendring. Men jeg er usikker på hvor veien videre fra uttalelsen blir. Hvordan skal et samlet bispemøte nå sikre at det ikke blir nødvendig med en ny unnskyldning om 20 år?

Personene som omtales i kronikken har gitt sitt samtykke til at historien deres blir fortalt. (Red. anm.)

[ Olav Fykse Tveit etter homofili-uttalelse: – Det har vært mitt kall ]