Verdidebatt

En organisering som fremmer oppdraget

KIRKELIG ORGANISERING: Kirkerådet har lyttet til høringen. Her er hva jeg har hørt, og hva jeg tenker om veien videre.

En omfattende høring er over, og gir tydelige svar: Det er liten støtte til innføring av prostifellesråd.

Jeg vil gjerne takke alle dem som har lagt mye arbeid og innsikt ned i å svare. Takk for jobben dere har gjort. Her er det mye å hente for å bringe Den norske kirke videre i å finne en god måte å organisere seg på. Kirkerådet lytter til høringen. Dette er det jeg har hørt:

  • Det er stor skepsis til å etablere et nytt prostifellesrådsnivå
  • Det er bred støtte til en sterk lokalkirke og et sterkt sokn
  • Det er sterk understrekning av betydningen av et tett samarbeid med kommunen og av kommunal finansiering
  • Det uttrykkes mye uro for økt sentralisering
  • Det er sterk støtte til en kirke som henger bedre sammen i organisasjon, struktur og tilsyn
  • Vi er sammen om målet: å få en ressurseffektiv og hensiktsmessig organisering, fordi vi har et så viktig oppdrag.

Kilde til stor energilekkasje

Det er et gjennomgående premiss at lokalkirken skal være sterk, og at kirkelig organisering må støtte opp om kirkens oppdrag: å forkynne evangeliet i verden og skape mer himmel på jord. Jeg leser ofte at kirkens ledelse kun er opptatt av organisering. Det stemmer ikke. Men diskusjonen om kirkelig organisering har pågått siden 2005. Det har vært en stor energilekkasje og nå må vi snart komme til en avgjørelse slik at vi ikke bruker så mye tid og krefter på nettopp organisering.

Dette har aldri handlet om prestisje, men om vilje til å finne løsninger

—  Kristin Gunleiksrud Raaum

Så spekuleres det i om motstanden mot prostifellesråd er et prestisjetap. Nei, dersom en ledelse lar det gå prestisje i så viktige spørsmål, tar man ikke ledelse. Dette har aldri handlet om prestisje, men om vilje til å finne løsninger.

Det har undret meg når jeg har fulgt debatten: hvorfor legger vi så mye av den kirkelige identiteten i potten når vi diskuterer hvem som skal ha det formelle arbeidsgiveransvaret? Det er ikke arbeidsgiverorganiseringen som gjør oss til kirke. Men vi må ha en organisering som fremmer oppdraget.

Levende lokalkirke

I høringssvarene er det mye som gir grunnlag for det veivalget Kirkemøtet etter planen skal ta i september. Kommunene vil ha en levende lokalkirke som de kan ha tett dialog med. De siste årene har vi sett hvordan mange gode prosjekter er blitt til slik: gjennom samskaping mellom kirke og kommune ivaretas viktige oppgaver i lokalsamfunnet.

I kommunene er det liten støtte til å etablere prostifellesråd, men det pekes på at mange fellesråd er for små og at det er sterkt behov for samarbeid, støttefunksjoner og felles løsninger. Dette trenger vi, for eksempel på områder som HMS, digitalisering og personvern.

Det blåser en vind mot sentralisering i alle deler av samfunnet. Det gjør det også i kirken

—  Kristin Gunleiksrud Raaum

Det blåser en vind mot sentralisering i alle deler av samfunnet. Det gjør det også i kirken. Samtidig er det tydelig i høringen at det er behov for at kirken skal henge bedre sammen. Vi må jobbe med nettopp dette og vi må bygge felles kultur – sammen.

Kirkelig organisering skal fremme det oppdrag kirken har. Dette løses først og fremst i kirken lokalt. Høringen gir klar støtte til en sterk lokalkirke. Det skulle forresten nesten bare mangle. Vi har ikke noe mandat til å svekke soknets virksomhet. Vil soknets virksomhet svekkes dersom soknets myndighet endres? Dette må vi vite mer om.

Mindre penger å drive kirke for

I årene fremover vil det bli mindre penger å drive kirke for. Da må vi sørge for at vi bruker penger der det skaper kirke og vi må ikke sette finansieringen i fare. Kommunal finansiering handler ikke bare om penger, men like mye om kontaktpunkter. Om muligheter til å møte kommunepolitikere og rådmenn og ta utgangspunkt i strategiplaner og spørre: hva vil dere vi skal gjøre for dere? Vi må ikke bidra til at kommunenes vilje til å støtte kirken økonomisk svekkes. Det må være et «en til en»-dialog mellom lokalkirken og den enkelte kommune.

Kirkens oppdrag er mangslungent; det handler om å holde kirkebyggene åpne, om gudstjenester, begravelser, vielser og dåp. Det handler om å være til stede med diakoni, kunstopplevelser og trosopplæring. Soknet er gitt et oppdrag, og det må ha redskaper for å løse det. Det gjelder den geistlige linjen: biskop, prost, prest, og det gjelder oppdraget som er lagt til rådene, der samvirket finner sted og der strategi, retning og ledelse forankres. I dette bildet har biskopene en selvstendig tilsynstjeneste – uansett organisering.

Det allmenne prestedømme

Når Kirkemøtet skal ta stilling til modell, er hovedspørsmålet hva som fremmer kirkens oppdrag. Vår rolle i Kirkemøtet er ikke å først og fremst ta hensyn til hva som tjener bispedømmerådene eller rettssubjektet Dnk. Det er hva som tjener hele kirken.

Vi er en luthersk kirke. En luthersk kirke har en struktur som bygger på både den særskilte tjeneste for ord og sakrament – altså prestetjenesten – og den bygger på det allmenne prestedømme. Når vi forankrer Den norske kirke teologisk og ekklesiologisk, må dette være utgangspunktet. Både prestelinjen og det allmenne prestedømme, slik det kommer til uttrykk i rådsstrukturen; folkevalgte.

Når Kirkemøtet skal ta stilling til modell, er hovedspørsmålet hva som fremmer kirkens oppdrag

—  Kristin Gunleiksrud Raaum

Samvirkemodellen er en styrke og et kjennetegn ved nettopp det å være en luthersk kirke. Dette kommer tydelig til syne i Askelandutvalget, som har utredet folkevalgtrollen: Vi må styrke rådene som organ for styring av kirken. Embete og råd forutsetter hverandre – og må styrke hverandre.

Prøvet og feilet

Vi har holdt på med denne prosessen lenge. Kirkemøtet har flere ganger vedtatt målet om en arbeidsgiverlinje. Vi har prøvet og feilet. En del byggesteiner er kommet på plass i den trinnvise utviklingen i at vi ikke lenger er en statskirke. Den nye trossamfunnsloven legger noen steiner på plass. Vi har delt finansiering og to ulike rettssubjekter.

Kirkemøtet er gitt en ledende rolle i å finne en fremtidig kirkelig organisering. Å ha en ledende rolle handler mye om å ha et helhetlig blikk og å ta et helhetlig ansvar. For hele kirken, for alle grupper av folkevalgte, frivillige og tilsatte – og for folkekirkens oppdrag.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt