Verdidebatt

Prostifellesråd og prestisjetap

DNK: Godt er det at prostifellesrådet ikkje nådde lenger enn til papirstadiet. Det var ein dårleg konstruksjon og ein framandlekam i den norske kyrkjeskipnaden.

Resultatet av høyringa om ny kyrkjeleg organisering er eintydig. Framlegget om å innføre eit prostifellesråd vart røysta ned av høyringsinstansane. Frå Kyrkjerådet trekkjer ein konsekvensen av det tydelege resultatet og legg framlegget om prostifellesråd bort. Godt er det at det ikkje nådde lenger enn til papirstadiet. Det var ein dårleg konstruksjon og ein framandlekam i den norske kyrkjeskipnaden.

Hallgeir Elstad, TF, UiO

Eg kan ikkje forstå anna enn at resultatet av høyringa må vere eit prestisjetap for Kyrkjerådet. Det er Kyrkjerådet som har gitt Müller-Nielsen-utvalet i oppdrag å greie ut ei organisering på prostinivå. Rett nok låg prostifellesrådsmodellen føre i tre utformingar, men desse er variasjonar av den eine og same modellen. Høyringsinstansane har dermed ikkje hatt reelle alternativ å halde seg til. Dette er det all grunn til å kritisere. Kyrkjerådet valde å gjennomføre det eg vil kalle ei høyring «med påhalden penn».

Snarare har ein sett at prostifellesrådet ville innebere ei svekking av det lokale nivået og sentralisering av makta på eit nyoppretta regionalt nivå

—  Hallgeir Elstad

Prostifellesrådet vart for fjernt

Uheldig var det òg at ein sende høyringa ut medan ei rekkje sentrale spørsmål framleis var uavklara. Til dømes spørsmål som inndelinga av prosti og sokn, bispedømmenivået si rolle og oppgåver, organisering og leiing av lokalkyrkjelyden. Fleire av høyringsspørsmåla var relaterte til desse og andre temaområde som ikkje var ferdig utgreidd. Dermed hadde heller ikkje høyringsinstansane grunnlag for å kome med kvalifiserte svar. Også derfor var det grunn til å avvise prostifellesrådsmodellen, fordi ein ikkje kunne vite konsekvensane.

Ut frå høyringssvara er det tydeleg at høyringsinstansane ikkje har oppfatta prostifellesrådet som uttrykk for «kirkens lokalnivå», slik utvalsinnstillinga gjennomgåande omtalar det. Snarare har ein sett at prostifellesrådet ville innebere ei svekking av det lokale nivået og sentralisering av makta på eit nyoppretta regionalt nivå. Verken kommunar, sokneråd eller fellesråd var interesserte i det. Prostifellesrådet mangla dessutan økonomisk forankring. Prostifellesrådet vart for fjernt for kommunepolitikarane som skal stå for finansieringa av lokalkyrkja.

Ordnignar som byggjer på dagens strukturar

Høyringsvara syner vidare at ein ønskjer ein kyrkjeorganisasjon som heng saman. Det er vanskeleg å tolke dette annleis enn som kritikk av prostifellesrådsmodellen. Fleirtalet i Müller-Nielsen-utvalet gjekk nemleg inn for at prosten skulle vere del av staben til dagleg leiar av prostifellesrådet. Prosten ville då ikkje lenger vere biskopens representant, noko som bryt linja til bispedømme og biskop. Konsekvensen ville vere at samanhengskrafta i kyrkjeorganisasjonen vart skadelidande.

Høyringa gjev støtte til å arbeide vidare med ei arbeidsgjevarlinje i Den norske kyrkja. Ein bør velje ordningar som byggjer på dagens strukturar og gjere justeringar ut frå det. Til dømes kan arbeidsgivaransvaret leggjast til fellesrådet, samtidig som hovudtyngda av administrasjon og sakshandsamingskompetanse ved tilsetjingar av prestar blir lagt til bispedømmerådet. I det vidare arbeidet må samanhengen i organisasjonen vere eit prioritert aspekt – i motsetnad til kva som låg i utgreiinga frå Müller-Nielsen-utvalet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt