Verdidebatt

Kirkens åndelige fattigdom

ÅNDELIG LIV: Reformer og pandemi har ført til at jeg er åndelig utmattet, og har en stor sorg over forholdene i Den norske kirke.

Mange lurer på hvordan det vil bli med menighets- og gudstjenestelivet nå som restriksjonene etter pandemien fjernes. Vil folk komme tilbake til kirken? Et annet, minst like viktig spørsmål er: Hvordan står det til med prestenes og andre kirkeansattes åndelige liv etter to år med nedstenging og mangel på åndelig, faglig og sosialt fellesskap?

Anna Ramskov Laursen, prest og skribent

Administrasjonskirken

Jeg har jobbet som prest i Den norske kirke under nedstengingen. I denne perioden har det blitt sendt ut utallige nyhetsbrev på e-post til ansatte fra kirken sentralt. De aller fleste av dem har handlet om hvordan regjeringens koronarestriksjoner skulle gjennomføres i praksis i kirke og menighetsarbeid. Fokuset har vært på hvordan vi skulle holde hjulene i gang som «tjenesteytingskirke», det vil si hvordan vi skulle få gjennomført begravelser og dåp, og eventuelt gudstjenester og annet menighetsarbeid hvis mulig. Så langt jeg har oversikt, har nyhetsbrevene ikke en eneste gang tatt opp som tema hvordan det står til med kirkens ansatte og vårt åndelige liv under pandemien.

I den grad det har vært avholdt møter i pandemitiden, har de i stor grad vært digitale. Stabsmøter og møter med biskop, prost og/eller kollegaer har skjedd på nett. Etter hvert kom det også i gang jevnlige digitale allmøter fra sentralkirkelig hold. Felles for de fleste av de nettmøtene jeg har vært med på, er at først når noen av deltakerne etterlyser et gudsord, har lederne kommet på at det kanskje bør være en del av møtet. Det gjelder også de sentrale allmøtene, hvor etterlysningen etter hvert førte til at møtene ble avsluttet med at en artist sang en salme eller det kom opp en felles bønn, for eksempel for skaperverket, på skjermen.

Savn etter åndelig næring

Jeg sitter igjen med en undring. Hva er det som gjør at kirkens ledere ikke kan styrke det åndelige livet til kirkens ansatte når vi befinner oss i en så vanskelig situasjon? Hva er det som gjør at biskoper ikke kan be for prester og andre ansatte og lyse velsignelsen over oss gjennom skjermen? Hvorfor er det ikke mulig en gang å be Fadervår høyt sammen på hvert vårt sted?

Hvordan har kirken blitt slik, at den kun er opptatt av å yte tjenester med Ord og sakrament, men ikke av å styrke og nære troens liv hos sine ansatte?

Den samme trenden fantes også i den store personalundersøkelsen Den norske kirke sendte ut til alle ansatte høsten 2021. Der klarte den også å unngå spørsmål om de ansattes åndelige liv og behov. Heller ikke spørsmål om hvordan ansatte hadde det mer generelt under pandemien, og hvordan de siste årenes omfattende reformarbeid i Den norske kirke, samt debatt om hvordan ny kirkeordning hadde påvirket dem, var med. Det var en forspilt gyllen mulighet. Reformarbeidet tærte på krefter og motivasjon hos mange lenge før korona gjorde sin entré.

Den åndelige rikdommen som kunne ha vært der og fylt menneskers liv, er alt for ofte fraværende

—  Anna Ramskov Laursen

Nå kan det selvfølgelig hende at det står bra til med det åndelige livet hos de fleste kirkeansatte. Men selv er jeg åndelig utmattet og har en stor sorg over forholdene i Den norske kirke. Den åndelige rikdommen som kunne ha vært der og fylt menneskers liv, er alt for ofte fraværende. Jesus uttrykte det slik: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» Det kjennes ofte som om Den norske kirke er så opptatt med alt det andre, at det nesten ikke blir tid til det vi skulle gjøre først: søke Gud og Guds rike.

Veien videre

Når vi derfor lurer på hvordan det vil bli med gudstjeneste- og menighetslivet fremover, så kan det hende svaret henger sammen med hvordan det står til med kirkens ansatte og deres gudstro og åndelige liv etter reformer og pandemi. Men det vil i alle fall henge sammen med om kirken og dens ledere fremover vil følge Jesu oppfordring og søke Guds rike først i alt den holder på med. Og vil kirken ikke det, er det på høy tid vi går i oss selv og spør: Hvorfor?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt