Se for deg første skoledag i Norge. Spente førsteklassinger og stolte foreldre som gleder seg til å følge sine barn til skolen. Men istedenfor å bli fulgt av stolte foreldre, blir de hentet med tvang av politiet eller militæret. Når skoledagen er over, blir de fraktet tilbake til sine foreldre hvor de holdes innesperret til neste skoledag.
Dette er hverdagen til tusener av barn som nå holdes innesperret i nordøst-Syria, som følge av en krig de ikke ha noen skyld i.
Fire norske barn internert
I frykt for radikalisering, skiller kurdiske myndigheter med tvang barn helt ned i barnehagealder fra sine mødre på dagtid, i interneringsleirene som er opprettet for tidligere medlemmer av IS. Etter hvert som barna blir større holdes de mer og mer adskilt fra sine mødre. Når de fyller 18 år, blir de plassert i overfylte fengsler under helt uakseptable forhold.
I en av interneringsleirene sitter også fire norske barn med deres mødre. De er internert som følge av væpnet konflikt, og holdes innesperret fordi kurdiske myndigheter mener at deres mødre utgjør en sikkerhetstrussel på grunn av deres tilslutning til terrororganisasjonen IS.
Ansvaret for denne behandlingen hviler imidlertid ikke først og fremst på kurdiske selvstyremyndigheter. Det ligger i større grad hos land som Norge, som ikke klarte å stoppe egne borgere fra å reise til Syria for å slutte seg til terrororganisasjoner som IS.
Både denne og forrige regjering har sagt seg villige til å hente hjem norske barn, men de har sagt nei til å hente mødrene. Å skille mor og barn i interneringsleirene er både humanitært forkastelig og rettsstridig. Å skille barna fra mødrene vil for det første kunne traumatisere barna ytterligere. Dette er blant annet slått fast av en egen ekspertgruppe som danske myndigheter sendte til nordøst Syria, for å kartlegge situasjonen til de danske barna i interneringsleirene.
Rapporter fra ekspertgruppa har resultert i at danske myndigheter nylig hentet hjem flere danske barn med mødre fra Syria. Som påpekt av flere fremtredende jurister i Norge, vil et samtykke fra mor om at norske myndigheter kan hente deres barn i Syria, heller ikke være i tråd med norsk lov.
Forverret interneringspraksis
Den uakseptable behandlingen av internerte barn vi nå er vitne til i Syria, er ikke enestående. Det er i folkeretten åpnet for bruk av såkalt sikkerhetsinternering i krig og konflikt. Det innebærer at partene i en konflikt kan fengsle medlemmer av enten væpnede styrker, grupper eller sivile og deres barn, som utgjør en sikkerhetsrisiko.
I konflikter mellom flere stater (internasjonal væpnet konflikt), er denne form for internering detaljregulert i 143 regler i Genèvekonvensjonene, som regulerer rettighetene og pliktene til både fangene og den myndighet som har tar tatt disse til fange. Det største flertallet av dagens konflikter foregår imidlertid ikke mellom stater, men mellom stater og væpnede grupper eller mellom ulike væpnede grupper.
I frykt for radikalisering, skiller kurdiske myndigheter med tvang barn helt ned i barnehagealder fra sine mødre på dagtid
— Mads Harlem
I disse konfliktene er de reglene som finnes i folkeretten om behandlingen av fanger, mindre detaljerte. De sier for eksempel ingenting om når man kan internere medlemmer av motpartens styrker, eller når og hvordan man kan prøve grunnlaget for denne interneringen. Amerikanerne har utnyttet dette fraværet av detaljerte regler om sikkerhetsinternering i dagens konflikter på Guantánamo, hvor de også har internert barn på ubestemt tid og under helt uakseptable forhold.
Det som nå skjer i Syria, er både en fortsettelse og en ytterligere forverring av denne interneringspraksisen.
Fraskriver seg alt ansvar
Istedenfor at Norge tar et ansvar for denne uakseptable interneringen som skjer av barn i Syria, har både forrige og nåværende regjering fraskrevet seg alt ansvar, ved å vise til at de ikke har noen jurisdiksjon i dette området.
Denne holdningen viser imidlertid at de hverken har forstått hva som er den faktiske, og dermed juridiske, situasjonen for de som nå holdes internert i Syria. De har heller ikke tatt inn over seg det særlige ansvaret barnekonvensjonen legger på statspartene om å hindre at barn havner i et juridisk vakuum, ved å bli satt under de facto kontroll av ikke statlige myndigheter slik som nå er tilfellet i nordøst Syria.
Det som nå skjer i Syria, er både en fortsettelse og en ytterligere forverring av denne interneringspraksisen
— Mads Harlem
I Norge fikk MDG med seg et enstemmig storting i 2017 på å be regjeringen utrede egne lovbestemmelser som skulle sikre rettighetene til sikkerhetsinternerte i væpnet konflikt. Et slikt forslag kunne også knesette viktig prinsipper om hvilke plikter vi har til både å repatriere barn fra væpnet konflikt, og om deres rettigheter til å få bistand fra advokat.
Etter det jeg kjenner til, leverte ikke den forrige regjeringen på Stortingets enstemmige vedtak. Den nåværende regjeringen har sagt de skal styrke beskyttelsen av barn i væpnet konflikt. Da forventer jeg både at de feier for egen dør ved å følge opp Stortingets forslag. I tillegg må regjeringen bruke Norges sete i Sikkerhetsrådet til styrke beskyttelsen av barn som interneres i væpnet konflikt i tråd med deres egen regjeringsplattform.
[ Sosionom: «Mennesker som lever på NAV, blir utsatt for brudd på menneskerettighetene hver dag» ]
