I rehabiliteringssenteret Helat i Al Hasakah i Syria forteller lederen til NRK Urix at barna mellom to og tolv år har store behov. Når barna er tolv år, skilles guttene helt fra mødrene sine og overføres til såkalte «rehabiliteringssentre» fordi myndighetene der mener de utgjør en sikkerhetsrisiko. Over 700 barn mellom 12 og 18 år sitter dessuten i fengsel, og havnet nylig midt i kryssilden da IS angrep fengselet i forsøk på å befri IS-krigere som sitter fengslet der. Barn ble brukt som menneskelige skjold i skuddvekslingen, og det er usikkert hvor mange som ble drept.
Verden ser med åpne øyne på at tusenvis av barn som har blitt grovt utnyttet i krig, nå blir frarøvet sin barndom og straffet for det foreldrene har gjort.
Det eneste riktige å gjøre
Men det er mulig å få slutt på denne håpløse situasjonen hvis land henter hjem sine barn sammen med mødrene. Når FNs spesialrapportør Fionnuala Ní Aoláin sier det nesten er latterlig at Norge ikke klarer å hente fire barn hjem fra Syria, er det ingen overdrivelse. Hun mener også at så lenge Norge unnlater å hente tilbake sine egne fra nordøst i Syria, kan vi ikke belære andre land om menneskerettigheter.
Land som Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Tyskland har også hentet flere av sine barn og mødre. Norge har til nå hentet åtte av våre barn. De gjenværende norske barna burde selvfølgelig også vært hentet hjem til en trygg barndom for lenge siden. Det er det eneste riktige å gjøre av hensyn til barnas beste. Norske myndigheter har tidligere gjemt seg bak argumentasjonen at det er lite de kan gjøre så lenge mødrene ikke ber om hjelp, men nå har to av mødrene bedt Norge om bistand til å reise hjem sammen med barna. Likevel har ingenting skjedd.
Men fra utenriksminister Anniken Huitfeldt og regjeringen, er tausheten absolutt
— Gunvor Knag Fylkesnes
Norge har alle gode kort på hånden når det kommer til å gi barna en god hverdag, og reintegrere dem i barnehage og skole. Som i Sverige, vil barnevernet og et profesjonelt hjelpeapparat også vente på flyplassen og barna få omsorg mens rettsstaten Norge straffeforfølge mødrene. Juridisk er det ingenting som stopper regjeringen fra å hente barna hjem. Kurdiske selvstyremyndigheter har tryglet Norge og andre europeiske land om det i flere år. Det er den norske politiske viljen det står på når det står igjen fire norske barn i Syria. Men fra utenriksminister Anniken Huitfeldt og regjeringen, er tausheten absolutt.
Norge må ta ansvar
Redd Barna forventer at Norge fremover tar på seg en mye mer sentral rolle. Norge har tatt på seg ansvaret for å lede FNs sikkerhetsråds arbeid for å beskytte barn i krig. Det første Norge må gjøre er å vise vei og hente de fire gjenværende norske barna sammen med sine mødre, så de får mulighet til en trygg oppvekst, og mødrene bli rettsforfulgt.
Det andre Norge bør gjøre er å mer aktivt bringe dette opp på agendaen i Sikkerhetsrådet, for å forsøke å finne en varig løsning. Vanligvis bruker USA og Russland å være steile fronter, men i denne saken er de helt enige i at land må hente hjem sine borgere. Med en mye mer aktiv pådriverrolle kan Norge bidra til en løsning. Og det haster, for situasjonen for tusenvis av barn blir bare verre og verre for hver dag som går.