Verdidebatt

Kjell Magne Bondevik skaper fred

Det tjener Kjell Magne Bondevik til heder og ære at han gjennom mange år har knyttet bånd til Kasakhstan. Derimot bør pressen gå i seg selv.

Øistein Garcia de Presno, Kjell Magne Bondevik, debatt

Kasakhstan er på størrelse med Vest-Europa og har en beliggenhet som kan gjøre landet til en mulig brobygger mellom øst og vest. Landet har spilt en rolle i FNs sikkerhetsråd og ledet OSSE. Det har samtidig en vei å gå før det kan nærme seg hva vi kaller et demokratisk styresett. Det er tydelig demonstrert de siste ukene.

Det har Bondevik sett, og det har han forsøkt å gjøre noe med. Vi trenger flere slike som bruker sin posisjon, erfaring og kompetanse for å fremme fredens sak, som tør å satse og handle, og som våger å ta risikoen med å gå inn i vanskelig og uoversiktlig terreng. Han skulle hatt ros for det og ikke blitt stående alene som slaktoffer.

Etterpåkloke avisredaksjoner

Det er ikke måte på hva etterpåklokskapens horde av aviser, redaktører og journalister nå kommer opp med av kritikk og klager over hans engasjement for fred og hans brobygger rolle mellom øst og vest.

Ingen redaktører og journalister reagerte på Bondeviks kronikk i forbindelse med Kasakhstans 30 års-jubileum. Ingen! Nå handler de i spann. Vårt Lands redaktør, Aftenposten, VG og Dagbladet er sørgelig sent ute. Et helt år for sent når det gjelder å kommentere Bondeviks rolle til Kasakhstan. Vårt Land og Dagbladet publiserte hans kronikk uten tilsynelatende å ha noen motforestillinger, selv mot PR-skriftet, som Bondevik selv har sagt at han ikke burde ha deltatt i. Men nå kommer pressen på banen i flokk og følge. Nå fremmer de sin unyanserte kritikk. Vårt Lands redaktør dog med et hederlig forsøk på å nyansere.

Det er vel og bra at pressen skal avdekke hva som har skjedd, men pressen bør også vurdere styrken og bredden i det som begynte å ligne en kampanje som nå retter seg mot Bondevik. De bør ikke teppebombe en person slik de nå gjør. Vi har sett nok av uheldige utslag av hvordan det kan virke på enkeltpersoner som kommer ufordelaktig i skuddlinja.

En brobygger

Kritikken redaksjonene fremmer synes til dels unyansert og feilslått, og det blir ensidig negativt for personen som rammes. Han fremstilles både som grådig og naiv i sine fredsbestrebelser.

Men han har ikke skrevet sin kronikk på forespørsel av Kasakhstanske myndigheter. Han er ikke betalt for sin artikkel av Kasakhstan. Han er blitt spurt om å skrive en artikkel om et land han har brydd seg om, av et norsk PR-byrå og han er blitt tilbudt honorar fra det samme byrået. Skulle Bondevik ha sagt nei til den forespørselen? Nei selvfølgelig ikke. Han er en brobygger. Han handler i samsvar med sin visjon og livsgjerning: å skape fred!

Hvorfor reagerer de først nå på Bondeviks kronikk? Svaret er innlysende: Det var ikke noe å reagere på

—  Øistein Garcia de Presno

Det er her kontrasten i denne mediestormen blir så stor. Kontrasten mellom enkeltmennesket som vil stifte fred, og pressen som i sin unyanserte iver fremstår som konfliktskapende. Fredsskaperen blir stående nesten helt alene i en konflikt han ikke har skapt og som han ikke ønsker. Selv partiet han har ledet, er tause.

Pressen bør gå i seg selv

Jeg vil slå et slag for han som tør, og som er villig til å sette seg i en sårbar posisjon. Han blir urettferdig rammet. For det er ikke hans innsats og hans kronikk som har utløst denne vredesstormen over Bondevik. Da hadde avisene reagert for et år siden. Det gjorde de ikke!

Nei, det er den nye lederen i Kasakhstan som slår ned på det de kaller terrorister i gamle, gode Alma Ata, og som hittil har vært et godt sted for mange skøyteinteresserte. Nå fremstår Almaty som åsted for en umenneskelig og barbarisk opprenskning mot dissidenter, begått av et samfunn som har en lang vei å gå mot demokrati.

Pressen bør nå rette søkelyset mot seg selv. Hvorfor reagerer de først nå på Bondeviks kronikk? Svaret er innlysende: Det var ikke noe å reagere på.


Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt