Urettferdig innvandringspolitikk fra Arbeiderpartiet

De siste dagene har vi kunnet lese om småbarnsmødrene Sabrin og Genet som skal utvises fra Norge. Genet blir tvunget til å reise fra sine to små barn, som begge er norske statsborgere. Arbeiderpartiet sier de skal ha en rettferdig innvandringspolitikk, men er det rettferdighet hvis ikke barnas beste vektlegges tyngst.

[ Vårt Land mener: En skam at norske myndigheter sender mødre ut av landet og bort fra barna sine ]

Barn trenger moren sin

Avdelingsleder i Utlendingsdirektoratet (UNE) sier at barnas behov er blitt vurdert, men at barna ikke har noen spesielle behov utover hvordan ethvert barn vil bli påvirket av at omsorgspersonen blir utvist. UNE har altså falt ned på at det ikke finnes grunn til å tro at disse små barna skal få alvorlige utviklingstraumer enn andre barn som mister moren sin. Dette er ikke rettferdig innvandringspolitikk, og det er ikke til barnas beste. Dette er tvert imot streng og urettferdig innvandringspolitikk.

Begrepet «barnas beste» ligner mer på et hult begrep staten kan fylle med sine behov og ønsker. Det er moren som har gjort noe straffbart, men i denne saken er det barna som straffes. Barn på fire og fem år trenger moren sin, og da kan ikke lovverket være så rigid at de skal fratas mor så brutalt.

Barn på fire og fem år trenger moren sin, og da kan ikke lovverket være så rigid at de skal fratas mor så brutalt

Barna som straffes

Arbeiderpartiets Martin Kolberg sier i sin bok Tillitsmannen at sosialdemokratiet skal sikre en humanistisk asylpolitikk. Han frykter at Aps asylpolitikk går i feil retning, og frykter dagen de utfordrer menneskerettighetene og krysser en grense. Tidligere i høst kunne vi lese at Norsk organisasjon for asylsøkere bekymrer seg for at de rødgrønnes flyktningpolitikk nærmer seg FrPs. De fryktet at flyktninger i Norge i større grad ville leve i usikkerhet, da de kan brått bli sendt ut av landet. Dette er politikk som er stikk i strid med hva FNs flyktningkonvensjon sier.

Jeg stiller spørsmål ved hvorvidt dagens asylpolitikk tar innover seg at dette er mennesker. Det er mødre og fedre, som kanskje har gjort feil, men det er barna som straffes. I det siste har det vært flere slike saker hvor foreldre kastes ut av landet. Sabrin Mohammed Ali må forlate sine to små sønner, og må vente to år før hun kan søke om familiegjenforening. Igjen er det barna som straffes for foreldrenes feil. Hvorfor aksepterer vi at barn og foreldre behandles så brutalt?

Trist rødgrønn politikk

Jeg er bekymret for hvordan sårbare mennesker iblant oss vil få det fremover, dersom dette er slik vi skal behandle de som trenger støtte. I Solberg-regjeringen var KrF en avgjørende stemme i flyktning og asyl-politikken. Så avgjørende at FrP til slutt valgte å forlate regjeringen. Det er trist at det rødgrønne regjeringsskiftet betyr gjennomslag for FrPs usolidariske asylpolitikk, men gjemmes bak begrepet «rettferdig».

[ Åttande jul i kyrkjeasyl - amnestiet kom ikkje ]