Verdidebatt

I fjor var det vanskelig å være vaktbikkje

VÅPENEKSPORT: Vi håpet at fjorårets avsløringer om norsk våpeneksport skulle få Stortinget til å steile. I stedet lukkes dørene én etter én. Da er det vanskelig å være vaktbikkje.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Åpenhet og innsyn innebærer at omverden får se hvordan staten drives og hvordan beslutninger tas, slik at folk utenfor statsapparatet har mulighet til å avdekke eventuelle kritikkverdige forhold.

En slik åpenhet blir Redd Barna stort sett møtt med, men i 2021 har dette vært fullstendig fraværende for norsk våpeneksport.

Norske våpen i Jemen?

Redd Barna har i en årrekke kritisert norske myndigheter for å ha et for høyt nivå av hemmelighold og manglende åpenhet når det gjelder salg av våpen og militært materiell til landene som kriger i Jemen. Det er likevel først i år at mangelen på åpenhet virkelig har toppet seg. I februar kom Riksrevisjonen med sterk kritikk av norsk våpeneksportkontroll. Konklusjonen var at norske myndigheter har for dårlig kontroll, og at det er en betydelig risiko for at norsk krigsmateriell havner i Jemen-krigen, stikk i strid med norsk politikk.

Aftenposten kunne senere avsløre i et hemmeligstemplet dokument at norske myndigheter tillot omfattende norsk våpeneksport til Emiratene, til tross for at UD hadde klare mistanker om at norske våpen ble brukt i Jemen. Aftenposten offentliggjorde deler av det graderte dokumentet, fordi avisen mente innholdet hadde stor offentlig interesse. Og det har de rett i.

Det overrasket oss at stortingsrepresentantene ikke ønsket utfyllende informasjon om en sak som er så politisk betent.

—  Gina Ekholt

Det er stor interesse for norsk våpeneksport fra norske organisasjoner, fordi det er en del av norsk politikk som skiller seg så tydelig fra rollen Norge har inntatt som en fredsmekler og humanitær aktør. Det vakte derfor stor uro da vi innså at Kontroll- og konstitusjonskomiteen, som skulle behandle Riksrevisjonens rapport, ikke ville åpne for høring.

En rekke organisasjoner sendte sin bekymring til komiteen, men ble møtt av lukkede dører. Det overrasket oss at stortingsrepresentantene ikke ønsket utfyllende informasjon om en sak som er så politisk betent. Innstillingen fra komiteen fikk ingen reelle konsekvenser for departementet.

Hemmeligholdet fortsetter

Og nå fortsetter altså hemmeligholdet. Og la meg da først få legge til: Selvfølgelig skal visse typer informasjon unntas offentlighet, men ifølge lov om norsk sikkerhet skal ikke sikkerhetsgradering brukes i større utstrekning eller for lengre tid enn nødvendig.

I forrige uke kunne Bergens Tidene og E24 avsløre at tusenvis av dokumenter det siste året er holdt unna alle former for offentlig innsyn ved UDs seksjon for eksportkontroll. Av 1000 dokumenter som ble registrert hos denne seksjonen i september og oktober, er bare fire dokumenter å finne igjen i UDs offentlige journal. De andre 996 dokumentene finnes det ingen spor av i den offentlige portalen for innsyn på internett. Jussprofessor Jan Frithjof Bernt ved Universitetet i Bergen mener dette er både ulovlig og straffbart (Aftenposten).

Nå forventer vi at utenriksministeren setter i gang en granskning, og samtidig gir en garanti for at praksisen endres

—  Gina Ekholt

Nå forventer vi at utenriksministeren setter i gang en granskning, og samtidig gir en garanti for at praksisen endres, men vi har ikke høye forhåpninger. Den forrige utenriksministeren fikk nemlig også kritikk for hemmelighold og overforbruk av gradering av dokumenter angående norsk våpeneksport. Riksrevisjonen fant at UD journalfører løpende ugraderte dokumenter, men graderingspraksisen har svært mange formalfeil, og det var stor uenighet mellom Riksrevisjonen og departementet om behovet for å unnta dokumentene for offentligheten.

Utenriksministeren forsikret den gang om at omfattende tiltak var satt i verks for å styrke kompetansen og bevisstheten rundt gradering og beskyttelse av dokumenter. Likevel ser det ut til at lite har skjedd i året som har gått.

Heller ikke Stortingets årlige høring om våpeneksportmeldingen ble avholdt. Utenrikskomiteen ba organisasjonene om å sende skriftlige innspill, men inviterte ikke til muntlig høring – noe som har vært vanlig praksis de siste seks årene. Det betyr blant annet at representantene ikke får stille oss oppfølgingsspørsmål, og vi mister samtidig en viktig plattform for dialog. Som plaster på såret, arrangerte SV en uformell høring, men der stilte kun én stortingsrepresentant og tre rådgivere.

Svekker debatten

Redd Barna er bekymret for at Stortingets beslutninger om lukkede høringer eller kun skriftlige høringer innskrenker sivilsamfunnets og den norske offentlighetens mulighet til å følge debatten om norsk eksportkontroll. En muntlig høring om eksportmeldingen ville bidratt til en mer åpen og demokratisk debatt, og til ansvarliggjøring av partene - både de som har ansvaret for regelverket og de som utøver praksisen.

Vi i Redd Barna ønsker ikke kun åpenhet for åpenhetens skyld. Hemmelighold svekker den offentlige debatten, og fører til mindre ansvarlighet. Åpenhet er også viktig for at vi skal kunne gjøre vårt arbeid på en god og forsvarlig måte.

Derfor er åpenhetskontrakten vi har med den norske stat, viktig både for dem, for oss og for det norske folk, men i fjor var det veldig vanskelig å være vaktbikkje.

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt