Muslimenes jul

Hvert år, i forbindelse med julesesongen, får jeg spørsmål om jeg og familien min feirer jul – eller mer generelt: Feirer muslimer jul?

Det synes jeg alltid er like vanskelig å svare på. Jeg er usikker hvor mye vedkommende er interessert i å få vite. Det korte svaret på begge spørsmålene er både ja og nei. Det lange svaret er at det spørs: på hvor i verden «muslimen» befinner seg, for om og hvordan hen feirer jul.

Jeg for min del spør da gjerne tilbake: «Hva betyr det å feire jul?» Tenker man på at familien samles og spiser middag og at barna får gaver? Er kirkebesøk og julegudstjeneste med i bildet? Eller mener man å feire at Jesus ble født? For noen nordmenn er alle disse momentene en del av det å feire jul den 24. desember, mens for andre er kun enkelte av «bitene» med – for atter andre skjer feiringen på en helt annen dato.

Ett enkelt spørsmål kan altså utvikle seg til en relativt dyptgående samtale om historie og teologi, om tro og tradisjon. Jeg synes disse samtalene er viktige, for de skaper rom for temaer vi ellers ikke gir plass til, selv i det livssynsåpne Norge. Å oppklare forskjellen mellom å feire og å markere kan dessuten vise seg være nødvendig.

Jul i Prijedor

Vi er nå i slutten av desember, og i Norge er nok en korona-jul over. Andre steder i verden har ikke julen begynt enda; i de ortodokse kirkene, som følger den julianske kalenderen. Men også her er det forskjeller det er viktig å ha med seg.

I Prijedor, byen der jeg ble født, er det for eksempel ikke jul. Ikke enda! Her er nemlig ikke jula en stor greie i desember. Det ønskes ikke god jul i butikkene eller når en møter venner og bekjente på gata denne måneden. Den 24. desember er en helt vanlig dag for flesteparten av borgerne i denne lille byen. Barnas siste skoledag før juleferien er 31. desember. Omtrent samtidig starter de voksnes ferie.

At store deler av Europa feirer jul i desember, merkes knapt i denne delen av Bosnia-Herzegovina. «Det spesielle» med å feire jul i desember får stort sett bare oppmerksomhet når enkelte politikere ønsker den katolske delen av befolkningen en god jul. At protestanter også feirer jul samtidig nevnes ikke. De er en usynlig minoritet.

I Prijedor har jeg heller aldri opplevd at muslimer markerer jul – hverken den i desember eller den i januar. Mange muslimer feirer derimot nyttår den 31. desember med familiemiddag, gaver og fyrverkeri. Nyttårsgrana pyntes i begynnelsen av desember og Bestefar Frost (Julenissen) besøker forventningsfulle små. Feiringen er en etterlevning etter en svunnen tid, men er fortsatt en viktig del av mange muslimers desember-tradisjon.

Muslimers jul

I Norge derimot, virker julefeiringen å være noe «alle gjør», nærmest uavhengig av religiøs tilhørighet. Vi pynter våre hjem pyntes og kjøper inn gaver – forberedelsene er mange. Samtidig er det tydelig at vi ikke feirer på samme vis – og da tenker jeg ikke på om vi serverer pinnekjøtt eller lutefisk på julaften.

Jeg har muslimske venner her i Norge som har fortalt meg hvordan de pleide å feire jul med kristne venner i sine opprinnelsesland; i Irak, Syria og Egypt. De understreker at det var viktig for dem med gode naboskap, og å skape hyggelige stunder sammen. De har tatt med seg denne tradisjonen videre til Norge. Her markerer de jul med en god middag og gaver til sine nære.

Andre muslimer igjen feirer Jesu fødsel. De finner kilder til sin feiring i Koranen.

—  Amina Slimovic

Andre muslimske venner av meg markerte aldri jul i sine opprinnelsesland, men her i Norge de har tatt opp tradisjonen med både adventskalender og julemiddag. Ofte er det for barnas skyld. De ønsker å gi sine barn et fotfeste i den norske kulturen, ved å ta del i majoritetens juletradisjon, men uten noe særlig søkelys på det religiøse ved høytiden.

Andre muslimer igjen feirer Jesu fødsel. De finner kilder til sin feiring i Koranen. Muslimske kvinner leser kapitel 19 i Koranen der det fortellers om Maryam og Isa, og føler nærhet til og styrke av tekstens budskap.

Hver gang jeg skal svare på hvordan min familie markerer jul må jeg derfor kontekstualisere; jeg må vise til ulike tradisjoner og kulturelle innflytelser. Og hvis jeg skal svare på vegne av muslimer generelt forteller jeg om Koranen, og mange muslimers forhold til profeten Isa og hans mor Maryam.

Alt i alt betyr det vel at det er mange forskjellige svar på spørsmålet. Jul både feires og markeres av muslimer, på samme vis som alle andre norske borgere.

[ Les Marias juleevangelium av forfatter Ida Jackson: «Jeg fødte for dine synder» ]

Mangfoldig jul

Noen uker før julaften ble jeg med i en diskusjon om viktigheten av å formidle den mangfoldige julefeiringen. Dette er ren kunnskapsformidling, slik jeg ser det. For mens vi minoriteter selvsagt feirer våre egne helligdager, er det likevel noe helt spesielt i å ta del i majoritetens høytider – de er tross alt helligdager som gjennomsyrer samfunnet vi er en del av, og som setter rammene for vår felles hverdag.

Noen av oss tar del i dem, andre ikke. Noen feirer mens andre markerer. Vi gjør det kanskje på vår egen måte – vi tilpasser, blander og er eklektiske. Men det som er sikkert, er at høytidtradisjoner påvirkes både innenfra og utenfra.

Kanskje kan Vårt Land neste jul – som forøvrig varer helt ut i januar for mange kristne – sette søkelyset på de mange måtene og grunnene til at nordmenn feirer jul. For mangfoldige juletradisjoner finnes såvisst i vårt land.

[ I år må Sunniva Gylver feire jul uten sin elskede. Nå vil presten sørge for at han aldri blir glemt ]