Etter tre semestre med zoom-undervisning, var høstens første fysiske møte med studentene en stor glede. Vi var en stor gruppe som skulle være sammen i mange timer hver dag i fem dager. Vi var fra forskjellige land, hadde ulik studiebakgrunn, og forskjellig forhold til tro, religion og livssyn. Vi var samlet for å fordype oss i religionsmøter, og hvordan disse kan være store og små, mellom og på tvers av livssynsgrenser. Vi skulle lære om og diskutere hvordan disse møtene har påvirket og påvirker mennesker.
Behovet for å formidle og for å lære dirret i rommet. Samtalen gikk lett og spørsmålene var mange. Den positive nysgjerrigheten i en så mangfoldig gruppe skapte en god stemning, som inviterte til dyptgående refleksjoner.
Å stå i forelesningssalen med mennesker som hadde lengtet like mye som meg etter å møtes og samtale om religion, fikk meg til å undre: Hvordan kan denne oppriktige nysgjerrigheten bli allemannseie?
Hellig misunnelse
En av studentene snakket ved en anledning om begrepet «hellig misunnelse», som er min direkte oversettelse av det engelske begrepet «holy envy». Å føle hellig misunnelse er å fordype seg i andre religiøse tradisjoner og oppdage noe en ikke har i sin egen tradisjon, men som en ønsker seg. Det er en tanke som jeg syns er både spennende og givende, og en følelse som jeg absolutt har følt på, men som jeg selv har kalt «oppriktig nysgjerrighet».
Misunnelse er en velkjent følelse for mennesker flest, og defineres noen ganger som en «øyesykdom» – en ser noe en vil ha. Da er misunnelsen en ødeleggende følelse. Teologer, filosofer og andre lærde har da også skrevet omfattende om misunnelsens baksider. Denne utfordrende følelsen omtales i jødiske, kristne og islamske tekster, og helt sikkert også i mange andre tradisjoner.
Men noen har også sett på muligheten for å hente fram kraften i misunnelsen, til det godes tjeneste. For i misunnelsen ligger også beundring for den andre. Det er her den hellig misunnelsen befinner seg.
Teologer, filosofer og andre lærde har da også skrevet omfattende om misunnelsens baksider.
— Amina Selimovic
Hellig misunnelse er et begrep laget av den svenske teologen Krister Stendahl (1921-2008). Stendahl var i mange år professor i Det nye testamentet ved Harvard og senere biskop av Stockholm. Han lanserte tre steg for religionsforståelse:
- Når du forsøker å forstå en religion, skal du snakke med en som tilhører tradisjonen, og ikke en som er dens motstander.
- Ikke sammenlign ditt beste med den andres verste.
- Gi rom til hellig misunnelse.
Disse tre stegene er like gjeldende på tvers av religioner, som innad i de enkelte tradisjonene.
[ Hva gjør kirken når menigheten ikke gjenspeiler multikulturen i lokalsamfunnet? De ser til Sverige ]
Åpne for andres sannheter
Dette er gode råd, men de krever både åpenhet og nysgjerrighet. Ikke minst krever det at en innrømmer sine egne kunnskapshull når det gjelder «den andre».
Dette er refleksjoner Barbara Brown Talyor gjør seg i hennes bok Holy Envy. I boken skriver hun litt om sin vei til kristendommen og presteembetet, men også hvordan hun forlot embetet til fordel for en undervisningsstilling på en lokal høyskole.
I boka møter vi nysgjerrige og skeptiske studenter, ivrige kollegaer og religiøse ledere. Hun reflekterer over hvordan man går fram for å presentere forskjellige tradisjoner på deres egne premisser. Den røde tråden er Brown Taylors oppfordring til å møte den andre med åpenhet og nysgjerrighet, selv om den andre står i sannhetstradisjoner fjernt fra hennes egen. Ikke bare møter hun den andre, men åpner seg også for dypere ettertanke rundt sannheter hun selv holder kjær.
I Norge snakkes og skrives det mye om tro og religion, men vi går i liten grad i dybden og med oppriktig nysgjerrighet.
— Amina Selimovic
Kunnskapen hun har opparbeidet seg i møte med studenter, kollegaer og religiøse ledere tar hun med seg til klasserommet, hvor hun hvert semester jobber for å inkludere nye studenter inn i denne prosessen: Å møte den andre med nysgjerrighet, og muligens også selv å åpne opp opp for hellig misunnelse – og dermed også lære mer om seg selv.
Viktig følelse
Å lese om samtalene mellom Brown Taylor studentene hennes, tar meg rett tilbake til mitt eget klasserom. Vi snakket og diskuterte, stilte spørsmål og var nysgjerrige på hverandres tradisjoner og ståsteder, og alt med en ro og glede til å få være med i samtalen.
Noe som ikke kommer særlig fram hos Brown Taylor, men som mine studenter var opptatt av, er deres opplevelse av religionsdialogen i vårt eget samfunn. I Norge snakkes og skrives det mye om tro og religion, men vi går i liten grad i dybden og med oppriktig nysgjerrighet. Stendahls tre steg er som oftest helt fraværende. Å fordype seg i hvordan andre mennesker opplever det hellige og det åndelige, er for spesielt interesserte.
Vi diskuterte strategier for hvordan man kan løfte kunnskapen om religion, tro, livssyn og åndelighet til mer allmenn interesse. Hvordan drive med denne type kunnskapsformidling i en tid hvor sinte kommentarfelt og lettbeint underholdning er tøffe konkurrenter? Vi landet dessverre ikke på noen konkrete forslag. Det vil i alle fall kreve fem nye dager sammen.
Men jeg vil våge å påstå at å tillate seg å føle på hellig misunnelse kan være noe av det viktigste vi kan føle i det flerreligiøse og livssynsåpne Norge.
[ Dronning Sonja deler sin tro i ny bok: – Jeg var fascinert av det katolske ]