Verdidebatt

Det står dårlig til med norsk natur

RØDLISTA: En av fem norske arter står i fare for å dø ut. «Vanlige» arter som villrein, hummer, villaks, gråmåke og pinnsvin går inn på rødlista for aller første gang. Det er et tydelig tegn på at vi står midt i en akutt naturkrise, og at vi trenger umiddelbare tiltak.

En ny gjennomgang gjort av Artsdatabanken viser at hver femte art av de nesten 24.000 artene som er vurdert i Norge, havner på rødlista. Blant disse artene er nær 2.800 oppført som truet. Stort tydeligere kan det ikke sies at vi befinner oss midt i en naturkrise.

Men til tross for at det blir stadig færre arter og færre antall individer av hver art, gjøres det altfor lite for å bevare naturen vår.

Karoline Andaur, Generalsekretær i WWF Verdens naturfond

Naturen må vike for hus og hytter

Ni av ti arter som er truet i Norge påvirkes av arealendringer. Stadig mer natur må vike for nye boligfelt, større motorveier og flere hytter. Intensivt jord- og skogbruk gjør kulturlandskapet og skogen stadig fattigere, og overfiske og bifangst utgjør en stadig større trussel mot sårbare og truede fiskearter.

I tillegg til menneskenes overforbruk av naturen, har også klimaendringene store negative effekter. Nær tre ganger så mange arter er truet som følge av klimaendringer nå som for få år siden. Flere fjellplanter – som issoleie, mogop og reinrose – går harde tider i møte på grunn av varmere klima. Med mindre snø i fjellet, og raskere snøsmelting om våren, blir det mindre vann tilgjengelig for plantene som allerede lever under tøffe forhold. Da blir det vanskeligere å formere seg, overleve og tåle konkurranse fra andre arter.

Fugleungene dør, og med mange dårlige sesonger på rad forsvinner sjøfugl, som lomvi og lunde, fra fuglefjellene.

—  Karoline Andaur

Klimaendringer gjør seg også gjeldende til havs og langs kysten. Det er ikke lenger «bare» overfiske som gjør at det blir færre sjøfugler. Når havvannet blir varmere flytter fiskebestandene på seg, og matfatet som pleide å være i rimelig avstand fra reiret, er plutselig blitt så langt unna at foreldrene ikke klarer å frakte nok mat tilbake til ungene sine. Fugleungene dør, og med mange dårlige sesonger på rad forsvinner sjøfugl, som lomvi og lunde, fra fuglefjellene.

Derfor ba Stortinget i 2016 om en handlingsplan for å berge sjøfuglene, men denne planen blir stadig utsatt, samtidig som situasjonen for fuglene fortsetter å forverre seg år for år.

Balansen forrykkes

Kulturlandskapet forsvinner også sakte, men sikkert. Det blir stadig færre slåtteenger og åkerholmer, flere monokulturer og mindre rom for blomsterplanter. Dette fører til at det blir færre insekter og færre pollinatorer, som er en direkte trussel for både naturmangfoldet og matsikkerheten vår. Riktignok har myndighetene utviklet et pollinatorstrategi, men den inneholder dessverre mest fagre løfter og få konkrete tiltak.

Alt henger sammen med alt i naturen. Når én art blir borte, forsvinner også livsgrunnlaget for en annen art, og balansen forrykkes. Vi trenger at naturen er så intakt, variert og robust som mulig, ikke minst i møte med klimaendringer.

Å bevare skog, myr, ålegraseng og slåttemark er ikke bare bra for alle artene som lever der. Disse økosystemene er også svært viktige karbonlagre i en tid der vi er avhengige av å redusere klimautslippene våre. I tillegg får vi mange andre goder fra mest mulig intakt natur, som flomdemping, rassikring, frisk luft, rent vann og god folkehelse.

Norge må forplikte seg

Naturmangfoldloven skulle gi ekstra beskyttelse for norsk natur da den ble vedtatt for tolv år siden. I dag kan vi telle på noen få hender antall arter og naturtyper som faktisk har fått sterkere beskyttelse siden 2009. Samtidig går det altfor sakte med restaureringen av naturen som allerede er ødelagt.

Stortinget har vedtatt at minst 15 prosent av skadet natur skal være restaurert innen 2025. Det kravet er vi ikke i nærheten av å nå, i stedet mister vi mer natur for hvert år som går.

Alt henger sammen med alt i naturen. Når én art blir borte, forsvinner også livsgrunnlaget for en annen art, og balansen forrykkes.

—  Karoline Andaur

Det er ikke bare i Norge vi har en naturkrise. Til våren skal verdens ledere møtes i Kina for å ferdigstille en ny global naturavtale. Her skal verdens ledere bli enige om felles miljømål for å stoppe tapet av natur og få verden inn på et spor med bærekraftig forvaltning av naturressurser og naturgoder.

Nå er det viktig at norske myndigheter står på i forhandlingene fram til og under møtet for å sikre at avtalen blir sterk og ambisiøs nok. Stikkordene er redusert forbruk, strengere miljøhensyn, vern av mer natur og endringer i måten vi driver både jordbruk og skogbruk på. Når avtalen er underskrevet må forpliktelsene følges opp her hjemme, og på en langt bedre måte enn de forrige miljømålene fra 2010. Vi klarte faktisk ikke å nå noen av de 20 miljømålene vi forpliktet oss til den gangen.

Angår oss alle

Å bevare naturmangfoldet og avverge naturkrisa er ikke en særinteresse – det er noe som angår oss alle. Det handler om vårt eget livsgrunnlag og livsgrunnlaget til våre barn og barnebarn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt