Verdidebatt

Abrahams barn som ambivalente naboer

NABOSKAP: Jødedom, kristendom og islam deler budet om at en skal elske sin neste som seg selv og vise godhet mot sin nabo. Men hva betyr det at en skal elske sin nabo, og hva når naboer ikke klarer å leve side om side?

Gjennom historien og i dag finner vi eksempler på hvordan naboskap har utfordret religiøse fellesskap. Naboer har reddet hverandres liv, men også drept hverandre.

I en ny bok retter forskere fra TF og internasjonale kollegaer søkelyset mot hva en god nabo er, ved å utforske hellige tekster og aktuelle kontekster. Vi ser på hvordan manglene fokus på naborelasjonen kan føre til konflikt og krig.

Nærhet og kort varsel

Det som kjennetegner naboer er at de holder til rett ved hverandre, men kan være veldig ulike. De er tilgjengelige og nære på en særegen måte. Vi velger ikke naboene våre. Graden av mangfold og forskjellighet, gjør naborelasjonen annerledes enn f.eks. familie, venner eller kollegaer. Naboer er side om side, ikke nødvendigvis ansikt til ansikt. De kan ha åpen dør, lukket dør, eller kanskje helst døra på gløtt?

I vår globale verden må vi jobbe med å finne ut hvordan vi skal leve som naboer, holde distanse, men likevel ikke være redde for å komme for nær.

Marianne Bjelland Kartzow, professor ved Det teologiske fakultet
Safet Bektovic, Førsteamanuensis, TF, UiO

Naboforhold kan endre seg over tid, noe vi ikke minst erfarte under pandemien, der sosial distanse og isolasjon kunne føre til at naboen var den eneste vi treff gjennom en hel uke. Nabokonflikter er de mest vanlige konfliktene mellom folk, nettopp fordi relasjonen er så skjør, så sårbar for uvaner, lyd, lukt og døgnrytme. Naboer er tett på og derfor er godt naboskap så avgjørende for å stabilisere hverdagen innenfor husets fire vegger.

Vi må være sensitive som naboer, være akkurat passe nysgjerrige og interesserte, men ikke være invaderende eller pågående. I mange religiøse tradisjoner har naboer spilt en sentral rolle, på godt og vondt.

Naboer i tekster og historien

I Det nye testamentet hører vi om naboer som på kort varsel kan komme for å feire livets store og små begivenheter, som f.eks. at et lite barn er født (døperen Johannes) eller at en gjeter finner igjen en sau eller en kvinne en mynt. Nabokoner og venninner kan feire tilsvarende Guds engler over en synder som vender om. Naboer er alltid for hånden, de låner, utveksler og deler. Eller de stjeler fra hverandre.

I boken diskutere Nora Eggen et dobbelt begrep fra Koranen som sier at en skal elske sin nær-nabo og sin fjern-nabo. Hvor fjern kan en nabo være? Hvordan elske sin fjern-nabo? Det stilles etiske krav til oss om å være gode naboer i alle tre religioner. Det er mye livsvisdom og inspirasjon å hente i hellige tekster, både i de som tilhører ens egen tradisjon, og i naboens.

Men det finnes også snubleteiner i det religiøse nabolaget. I mange europeiske storbyer er forgyllede brosteiner nedfelte på fortauene med navn på dem som ble tvangsdeportert under krigen, minnesteiner over Holocaust-ofre. De viser oss hvem som bodde i husene våre før. De har satt sine spor.

På mange måter er de også våre naboer i dag, Steinene advarer oss om hvor galt det kan gå når naboer utleverer og angir hverandre, heller enn å leve side om side, i mangfold og forskjellighet.

Nabolag i konfliktsituasjoner

Naborelasjoner kan endre seg: Sammensatte nabolag kan gå fra samhold til konflikt, når det oppstår mistanke om at en nabo, som tilhører en annen gruppe, er en potensiell fiende.

I Bosnia skjedde dette. Bosniaker – muslimer, serbere – ortodokse og kroater – katolikker bodde sammen. De pleide den tradisjonelle bosniske kulten i nabolaget med åpne dører, kaffe-ritualer og feiring av religiøse høytider. Under krigen på 1990-tallet ble denne nabolagsidyllen ødelagt. Noen av de mest avskyelige forbrytelsene ble begått mellom naboer.

For forskere innen sosiologi og psykologi er det et mysterium hvordan det var mulig at nære naboer, etter tiår med harmonisk sameksistens, ble hverandres fiender og begikk drap og voldtekt. Hvorfor kunne verken religiøse budskap om nestekjærlighet (som er sentrale både i kristendommen og islam), eller den etablerte tradisjonen med «brorskap og enhet» fra Titos Jugoslavia, forhindre lokale konflikter og forbrytelser?

Det er skrevet mindre om et annet fenomen, nemlig der naboer ofret seg

Det er skrevet mange bøker om det. Noen mener at folk på Balkan ble utsatt for politisk manipulasjon og derfor var villige til å ofre lokale verdier for høyere politiske eller religiøse formål. Andre hevder at mennesker i konfliktsituasjoner heller vil vise solidaritet med medlemmer av sin egen gruppe enn med en nabo som tilhører en annen gruppe.

Naboer ofret seg

Det er skrevet mindre om et annet fenomen, nemlig der naboer ofret seg – og kjempet mot sin egen gruppe – for å redde livene til naboer fra en annen etnisk gruppe eller religion. Det er også mange slike eksempler, og de kan vise oss den dypere betydningen av naboskap.

Serberen Srdjan Aleksic fra byen Trebinje ble drept fordi han forsvarte sin bosnjakiske nabo, arbeidskollega Alen Glavovic, fra medlemmer av en serbisk formasjon som var ute etter de lokale bosniaker. Han huskes som en helt. I dag bærer mange gater og torg i bosniske byer navnet hans. En bosnisk offiser – Amir Reko, som ledet en brigade i det østlige Bosnia – midt i de blodige lokale inter-etniske sammenstøt – beordret soldatene sine til å løslate fangede serbere fra en landsby, bare et døgn etter at han fikk vite at serbere brutalt hadde drept hans mor, bestefar og mange andre familiemedlemmer. I mange serbiske miljøer feires han i dag som en helt.

Bare når mennesket underordner seg en eller annen ideologi eller ett «høyere mål», kan naboforbrytelser skje.

Naboskap er en sosial og moralsk kategori som ikke kan måles etter enkle parametere, som en bestemt etnisk eller religiøs identitet. Bare når mennesket underordner seg en eller annen ideologi eller ett «høyere mål», kan naboforbrytelser skje.

Side om side og døra på gløtt

Det snakkes ofte om de tre religionene som Abrahams barn, et bilde på at vi tilhører samme familie og har samme stamfar. Noen opplever dette som et problematisk metafor for felleskap og sameksistens.

Det kan være mange grunner til det: De hellige tekstene om Abraham og alle hans koner, slaver og barn, bringer med seg en del etiske utfordringer, familieforhold i seg selv kan være trøblete og bli for tett, samt at «Abrahams barn» vektlegger for sterkt patriarkalske relasjoner.

I boken foreslår vi at vi snakker om relasjonen mellom de tre religionene som ambivalente naboer.

I boken foreslår vi at vi snakker om relasjonen mellom de tre religionene som ambivalente naboer. Det vektlegger både det at vi er nære, om vi vil det eller ikke, vi holder til side om side, og vi har ikke valgt hverandre. Likevel trenger vi hverandre. Vi har alle fått bud om å elske hverandre. Vi må ha et robust og fleksibelt forhold, som holder når livet trues og forebygger naboforbrytelser.

Brenner det, redder vi hverandre ut. Trenger vi mel eller salt så kan vi selvsagt banke på døra. Kanskje slår vi av en hverdagsprat i forbifarten. Er vi på reise, passer naboen på katten. En gang i blant holder vi nabofest, på kort varsel, da dekker vi langbord og danser sammen til langt på natt. Men stort sett har vi døra på gløtt, respekterer hverandres forskjellighet og kalibrerer vår sensitivitet, slik gode naboer gjør.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt