Skal tekstilarbeidere betale prisen for våre treningsklær?

Begrepet «moderne slaveri» sikter til alvorlig og grov utnyttelse av andre mennesker til personlig fortjeneste eller andre fordeler. Mennesker utnyttes mens de lager klærne våre, høster inn mat, arbeider på byggeplasser, i fabrikker, gruver eller i bordeller og som hushjelper i private hjem. Slaveri er forbudt i alle land, men foregår overalt – også i Norge – ofte i det skjulte.

FN anslår at dette gjelder ca. 40 millioner mennesker. En av fire er barn, og kvinner og jenter er i flertall. FN antyder at opp mot 9.000 mennesker lever i grov utnyttelse i Norge. Men mørketallene er store.

To fellesnevnere er etterspørsel etter varer og tjenester, kombinert med at mennesker i en sårbar situasjon blir utnyttet av andre. Noen manglet utdanning eller rettsvern, eller tilhører en religiøs eller etnisk minoritet. Mange forsøker å komme seg ut av fattigdom eller krig og utrygghet, eller bare forsørge seg selv og familien.

[ Redd Barna frykter det finnes flere norske, uidentifiserte barn i IS-leirer ]

Historien om Chantou

Med koronapandemien har 250 millioner jobber gått tapt, blant annet innen vareproduksjon. En rekke rapporter forteller hvordan millioner av tekstilarbeidere mistet sine jobber da pandemien kom, og nå står på bar bakke. De fleste er kvinner.

En av dem er «Chantou». Hennes historie er konstruert, men den representerer likefullt en av de mange tusen tekstilarbeidere i Kambodsja som var underbetalt og jobbet lange dager under mangelfulle arbeidsforhold.

Inntil juni 2020 jobbet Chantou på fabrikken til Violet Apparel (som er et faktisk selskap) i Kambodsja, som blant annet leverer klær til sportsmerket Nike. Før pandemien hadde Chantou og hennes kolleger så lav inntekt at det knapt dekket kostnader for mat, husleie og andre faste utgifter. De hadde lange arbeidsdager uten ordentlige pauser, og utrygge produksjonsforhold. Flere av kvinnene fortalte dessuten om seksuell trakassering på arbeidsplassen.

For Chantou førte pandemien til en dramatisk forverring: Violet Apparel gikk konkurs.

—  Erhard Hermansen

For Chantou førte pandemien til en dramatisk forverring: Violet Apparel gikk konkurs. I juni 2020 stengte fabrikken dørene, og Chantou strever nå med å finne nytt arbeid. Chantou har vært på offentlige kontorer, men ikke funnet noen støtteordning. I Kambodsja får man ikke arbeidsledighetstrygd hvis man mister jobben. Chantou er redd for å ta opp lån og dermed binde seg til en enda verre situasjon, men ser få andre muligheter nå.

Arbeiderne ved Violet Apparel har demonstrert, skrevet brev og opprop for å få utbetalt lønn for arbeid de har utført og andre kompensasjoner de har krav på, men hittil har det ikke ført til løsninger.

[ Dragqueen talte i domkirken – møter motbør ]

Nikes koronasuksess

Nike er en såkalt supervinner, et selskap som har klart seg godt gjennom pandemien med god fortjeneste i 2020, ifølge en rapport fra McKinsey. Selskapet gikk med et enormt overskudd i 2020. Selv i et år der pandemien preget hele bransjen, betalte de ufattelige 384 millioner dollar i utbytte til sine aksjonærer, som var 11 prosent mer enn året før.

Likevel vil ikke selskapet bidra til en løsning for arbeidere som har mistet jobben. 833 av arbeidere ved fabrikken Violet Apparel får ikke sluttkompensasjonen som totalt er på ca. 350.000 amerikanske dollar. Slik blir det arbeiderne, og ikke selskapene som betaler prisen for koronakrisen.

Nike er bare ett av flere selskaper som er i søkelyset. Tekstilarbeidere som syr klær for en rekke internasjonale klesaktører, som H&M og Levi’s, har blitt hardt økonomisk rammet det siste året, viser rapporten Unpaid Wages. I syv av åtte saker ved ulike fabrikker har til sammen 9.843 tekstilarbeidere fortsatt ikke fått utbetalt penger de har krav på, til tross for at de er i dyp krise.

Manglende støtte fra selskaper er stikk i strid med deres egne løfter om at alle arbeidere skal få det de har krav på.

—  Erhard Hermansen

Moderne slaveri utfordrer oss

Manglende støtte fra selskaper er stikk i strid med deres egne løfter om at alle arbeidere skal få det de har krav på. Noen kleskjeder sier til og med at de har som mål at arbeiderne får betalt en levelønn. Det står i skarp kontrast til funnene i rapporten: Den høyeste lønna i de fleste produksjonsland er i gjennomsnitt en firedel av det arbeiderne trenger for å kunne leve et liv i verdighet.

Moderne slaveri utfordrer oss, og rammer midt i det vi tror og lærer om at alle mennesker har samme verdi og er skapt til frihet og verdighet. Derfor har kirkene i Norge gått sammen i et felles arbeid mot moderne slaveri gjennom Global uke. Vi gjør det i solidaritet med de som utnytte, og vi ønsker oss bort fra en så skjevfordelt verden, der vi uten å vite det kan være forbundet med utnyttelse.

Da trenger vi å samles på tvers og øve påtrykk på de med størst makt og størst ansvar. Det er heldigvis mange som tar tak i problemstillingen. Nye og viktige lover er på plass, som den nye Åpenhetsloven her i Norge. Vi ser utnyttede grupper reise seg, og handlingsmulighetene finnes for hver av oss.

[ Dronning Sonja deler sin tro i ny bok: – Jeg var fascinert av det katolske ]