Paven er ikke mest radikal

På Dagsnytt Atten 18. november møtte preses Olav Fykse Tveit kritikk av Kirkemøtets vedtak om stans i oljeleting på norsk sokkel, med at pave Frans er «enda krassere» – som om Den norske kirkes omstridte vedtak ikke var mer ytterliggående enn pavens standpunkt.

Hvorvidt det er et overbevisende argument for Kirkemøtets vedtak om et brennbart tema i norsk oljepolitikk, at et annet kirkesamfunn går enda lenger skal ikke jeg ta stilling til. Men er det riktig at pave Frans er vesentlig krassere i spørsmålet om oljeleting enn Den norske kirke?

[ Kirkemøtet har talt: Den norske kirke støtter anbefalinger om stans i oljeleting ]

Ikke like spesifikk

I kirkemøtets vedtak heter det at Den norske kirke vil «be den norske regjeringen lytte til anbefalingen fra IEA’s rapport NetZero by 2050 A Roadmap for the Global Energy Sector, May 2021 om å stanse ytterligere leteaktivitet etter olje og gass på norsk sokkel» (KM 15/21).

Et nærliggende eksempel å sammenlikne med er pave Frans sitt møte med direktører fra olje- og gassindustrien i Vatikanet i juni 2018. Her tar pave Frans opp det samme spørsmålet som kirkemøtet, nemlig oljeleting. I motsetning til Den norske kirke viser ikke paven til en helt konkret rapport fra en internasjonal organisasjon som IEA. Paven viser til Parisavtalens forutsetningen om at «det meste av fossile reserver må bli liggende under jorden».

Pave Frans er ikke like spesifikk som kirkemøtet på verken tidspunkt for stans i oljeleting eller geografisk beliggenhet for de fossile reservene som bør bli liggende.

Ingen anbefaling om letestans

Dernest anbefalte ikke paven alle regjeringer, ikke engang de rike lands regjeringer, om å stans i leting etter olje så vel som mindre forurensende gass. Argentineren var heller ikke konkret på når en eventuell stans i oljeleting burde finne sted. Og i motsetning til Den norske kirke kom ikke paven med en oppfordring om en konkret politikk om letestans.

Tvert imot inviterte paven til dialog med industrien, investorer, forskere og forbrukere om overgangen til en fossilfri verden og om mulige alternativer til fossil energi. Med andre ord, Den norske kirke er langt mer konkret i politikken som den forespeiler Norges regjering og landets oljeindustri, enn det pave Frans er i møtet med mektige oljedirektører eller statsledere.

I motsetning til Den norske kirke kom ikke paven med en oppfordring om en konkret politikk om letestans

—  Ole jakob Løland

På møtet med investorer og direktører fra noen av verdens største oljeselskap i juni 2019 var paven enda mer reservert i sin tilnærming til spørsmålet om forvaltning av fossile ressurser, og heller ikke her krevde paven umiddelbar stans i oljeleting.

Det hører også med til historien at i sin tid som erkebiskop av Buenos Aires, reiste aldri pave Frans spørsmålet om det etisk problematiske med at landets innbyggere stimuleres til å bruke mer fossil energi gjennom å få subsidiert bensin og diesel, noe også en argentinsk overklasse nyter godt av. Mens norske regjeringer, med ulike partifarger og ideologisk tilhørighet, har krevd inn avgifter for å straffe forurensende energibruk, har altså den argentinske regjeringen økonomisk sett sponset de samme klimagassutslippene som setter vår felles fremtid i fare.

Direkte feil

Kanskje har det festet seg et inntrykk i norsk offentlighet og blant enkelte kirkeledere at pave Frans er mer radikal i miljøspørsmål enn Den norske kirke på grunn av encyklikaen Laudato Si. Dette var et historisk gjennombrudd for økologiske spørsmål i den offisielle læren til pavestolen i Roma. Det betyr likevel ikke at politikken som forespeiles der uten videre er mer radikal enn den rådende norske miljøpolitikken.

Det er ulike måter å møte offentlig kritikk av kirkemøtevedtak om oljestans på. Å vise til at pave Frans går lenger er ikke bare lite overbevisende. Det er også direkte feil.

[ Dette er Kirkemøtets beste gullkorn ]