Verdidebatt

Ny energi i kampen mot fattigdom

BISTAND OG UTVIKLING: Skal verden bli et sted uten ekstrem fattigdom, må vi først og fremst styrke utviklingslandenes egne vekstmuskler. Og da trenger de energi.

Anne Beathe Tvinnereim, klimabistand, debatt

Regjeringen har store ambisjoner i utviklingspolitikken. Vi skal videreføre det beste i norsk bistand og samtidig utløse ny energi der hvor potensialet for resultater og ringvirkninger er aller størst: Klimatilpasning, matproduksjon og fornybar energi.

Vi skal forene klima- og utviklingspolitikken. Denne grønne satsingen vil gi partnerlandene våre ny kraft til å kunne skape sin egen utvikling. Den vil føre til fattigdomsbekjempelse gjennom nye jobber, mer mat og bedre helse, og det vil også bidra til utslippsreduksjon. Vi må gjøre det vi kan for at landene kan skape sin egen grønne vekst. Utviklingspolitikken skal treffe der den kan utrette mest.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) og regjeringen vil gi mer bistandsmidler til matsikkerhet og småbønder i sør.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Vi foreslår å øke bistandsbudsjettet med tre milliarder kroner sammenlignet med Solberg-regjeringens 2021-budsjett. Det er noe mindre enn forslaget våre forgjengere la fram for 2022, men utgjør én prosent av brutto nasjonalinntekt, en standard som skiftende regjeringer har forholdt seg til. Vi omdisponerer fordi vi mener det vil gi bedre resultater.

Av økningen skal 500 millioner kroner gå til å styrke fattiges tilgang til fornybar energi, noe som betyr at trenden med å kutte i bevilgningene til dette feltet snus. Også satsingen på matsikkerhet og klimasmart landbruk skal forsterkes med en halv milliard kroner.

Vi står overfor en trillingkrise

Det er i utviklingspolitikken mange av vår tids største utfordringer flyter sammen og forsterker hverandre. I tillegg til sult og fattigdom, gjelder dette trillingkrisens tre k’er: Klimatrussel, konflikt og korona. Samtlige rammer de fattigste mest nådeløst. Utfordringene kan ikke møtes gjennom enkelttiltak overfor enkeltgrupper i enkeltland. Vi trenger nasjonale og globale systemendringer som tar utgangspunkt i alle menneskers rett til anstendig liv og arbeid.

Ingen av disse truslene respekterer landegrenser. I vår tett sammenvevde verden vet vi at konflikt og korona kan eksporteres raskere enn biler og datamaskiner. Derfor er det både solidarisk og i vår egen interesse å arbeide for en verden uten sult og ekstrem fattigdom. Det vil styrke norsk økonomi, sikkerhet og helse. Effektive tiltak i kampen mot klimaendringene kan styrke både fredsarbeid, fattigdomsbekjempelse og jobbskaping.

Det finnes ikke noe verktøy i utviklingspolitikken som kan skape flere ringvirkninger enn å gi folk tilgang til fornybar energi.

—  Anne Beathe Tvinnereim

I dag står én milliard mennesker uten tilgang til elektrisitet. Det sier seg selv at dette er et alvorlig hinder for å kunne komme inn i en positiv utviklingsspiral med jobbskaping, matsikkerhet og utdanning og god helse. Skatteinntektene som kan muliggjøre landets egen satsing på egen framtid uteblir. Det finnes ikke noe verktøy i utviklingspolitikken som kan skape flere ringvirkninger enn å gi folk tilgang til fornybar energi.

Slik tilgang gjør det mulig å få frukt og grønnsaker fram til markedene før de råtner, bearbeide varene slik at man får bedre betalt for dem, lagre medisiner og vaksiner til de kan tas i bruk og samtidig kaste seg over den digitale verdenens muligheter. Strøm gjør at barn kan gjøre lekser om kvelden, og gatelys gjør det tryggere for kvinner å gå hjem etter arbeidstid. Det blir lettere å skape jobber og bedre samfunn.

Småbønder og klimaendringer

For første gang på flere tiår stiger nå antallet ekstremt fattige i verden. 43 millioner mennesker i 45 land risikerer rett og slett å sulte i hjel. Hvis ikke folk har mat i magen, hjelper det lite med bistand til vaksiner, utdanning og arbeid. Uten næring blir det ikke mye energi til jobb og læring.

Samtidig finnes det en halv milliard småskala-bønder i verden. Deres vilje til å ta spaden og plogen i egne hender hjelper lite så lenge de mangler verdikjedene og infrastrukturen som skal til for at de skal kunne forbedre sin egen, landsbyens og landets situasjon.

43 millioner mennesker i 45 land risikerer rett og slett å sulte i hjel.

—  Anne Beathe Tvinnereim

Småbrukerne er også hardest rammet av klimaendringene. Uvær og tørke har ødelagt avlingene til millioner av småbønder og tvunget dem fra sine hjem. Dette er en av hovedgrunnene til at vi øker støtten til klimatilpasning, noe som også er en viktig del av Paris-avtalen. Også her møtes bekjempelsen av fattigdom og kampen mot klimaendringene. Vi velger ikke hvilken mellom de to satsingsområdene.

Vår bistand til verdens småbønder skal strekke seg fra å forbedre verdikjeder, værmeldingstjenester og forsikringsordninger til å sikre dem tilgang til frø som tåler mer regn, mer tørke og mer varme. Slik at de lettere kan ta sin egen framtid i egne hender og skape vekst nedenfra.

Satsingen på fornybar energi kommer også småbøndene til gode. I kampen mot fattigdom og klimaendringer kan jeg knapt tenke meg en potensielt mektigere alliert enn en halv milliard småbønder.

Samfunnsendring

Den beste og mest varige formen for utvikling er den veksten et land skaper selv. Derfor må en framtidsrettet utviklingspolitikk bidra til samfunnsendring og styrke evnen til å vokse av egen kraft.

For Norge har demokrati, ytringsfrihet, økonomisk likhet, ansvarlig forvaltning av naturressurser og kvinners utdanning og deltakelse i arbeidslivet vært avgjørende, både for økonomisk vekst og et velfungerende samfunn.

Dette er grunnen til vi også i utviklingspolitikken må fremme likhet og et velorganisert arbeidsliv, og ikke minst støtte kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Vårt budsjettforslag inneholder en styrking av arbeidet for seksualitetsundervisning og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter med 75 millioner kroner. Global helse, internasjonal pandemihåndtering og retten til utdanning vil fortsatt være høyt prioritert.

Det er framgang innen nettopp klima, mat og fornybar energi som vil skape aller flest positive ringer i vannet

—  Anne Beathe Tvinnereim

Vi skal stille opp for å lindre nød under humanitære kriser og bygge bro mellom nødhjelp og langsiktig bistandsarbeid. Norge skal igjen innta en lederrolle i det internasjonale arbeidet for å bekjempe ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse. Skal man kunne arbeide seg ut av fattigdom, må det bli slutt på at det forsvinner større ressurser ut av landet i korrupsjon og til skatteparadiser enn hva som kommer inn i form av bistand utenfra.

Samtlige av de sytten bærekraftsmålene som skal nås innen 2030 er like viktige, og det haster å nå dem. Pandemien har gjort oppgaven vanskeligere, men fordelen er at disse målene er så nært forbundet med hverandre at framgang på ett felt også vil skape framgang på andre områder.

Og det er framgang innen nettopp klima, mat og fornybar energi som vil skape aller flest positive ringer i vannet, og gi partnerlandene nye muskler og ny energi.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt