Fra skyggene av to verdenskriger

I høst er det 75 år siden Churches Commission on International affairs (CCIA) ble dannet. Historien viser en kommisjon som – når den har avgitt uttalelser – både har vært omstridt og beundret. Kritikere har kalt den både «elitistisk» og «politisk korrekt». Men det har vært det solide bakgrunnsarbeid og brede nettverksarbeid – ofte på det stille diplomatiets vis – som har hatt størst betydning.

Siden 1972 har den norske kirke hatt en sentralkirkelig komite som har vært inspirert av CCIAs arbeid. Når Komiteen for internasjonale spørsmål (KISP) uttaler seg om omstridte internasjonale spørsmål, skjer det i rammen av en global økumenisk struktur og metode som er arbeidet fram gjennom nettopp CCIA.

[ Nå revideres Bibelen: Ordet «jøder» blir vurdert byttet ut ]

I dette større perspektivet blir kritikken av Den norske kirke som «politisk amatør» i internasjonale spørsmål ofte både perspektivløs og provinsiell. KISP står i en trygg tradisjon når komiteen hever stemmen i offentligheten om freds- og nedrustningspørsmål, internasjonale miljø- og klimaspørsmål og flyktning og asylpolitikk.

Mellom kirke og politikk

Fra starten i 1946 har CCIA arbeidsmåte vært veiledet av stikkordene sekulær fagkompetanse, grundige konsultasjoner og aktiv deltakelse i brede nettverk. Dens mandat har gått langs to linjer: Gi råd til Kirkenes verdensråds (KV) ledelse i politiske krisesituasjoner om mulighetene for å støtte ulike fredsinitiativ. Og hjelpe medlemskirkene med å identifisere utfordringer de møter i skjæringspunktet mellom kirke og politikk og hjelpe dem til å formulere troverdige svar. Bunnplanken skulle være: dette er også kirkelig arbeid for enhet.

Kommisjonens aller første arbeidsoppgave i 1947 skulle bli religionsfrihet. Et utilstrekkelig utkast til tekst om religionsfrihet i FNs menneskerettighetserklæring som var under arbeid, førte til at CCIA første direktør Friedrich Nolde leverte en revidert tekst. I dag kan hans tekst leses som identisk med artikkel 18.

[ Min tro: Kjersti Toppe tåler ikke fordømmingen i enkelte kristne miljøer ]

Ut av skyggene fra to verdenskriger

Men det var fredspørsmålet som var den første store saken for CCIA. Kommisjonen kommer så å si direkte ut av skyggene fra to verdenskriger. Krigsutbrudet i 1914 hadde vært en katastrofe for kirkenes samarbeid om fredsspørsmålet. På begge sider av fronten var kirkens ledere overbevist om at deres land førte en rettferdig krig.

I dette dystre bildet kom også de skandinaviske statskirkene til å gjøre en viktig erfaring. Kirkens ledere i de krigførende land ville ikke undertegne den svenske erkebiskop Natan Søderbloms fredsappell i appell i 1914. Heller ikke ville de delta på erkebiskopens internasjonale fredskonferanse i september 1917. Erkebiskopen ville ikke fordele skyld. Det ville kirkelederne fra de krigførende parter og derfor møtte de aldri opp.

I 1946 er samstemtheten stor om at nå haster det for kirkene å finne nye og mer direkte veier inn til beslutningstakerne. Aldri mer krig. Og like viktig: Aldri mer en splittet kirke som står på hver side av fronten.

Lang liste over engasjement

Listen over CCIA engasjement på 1950-tallet er lang. Atomparaplyen og tegn til økende spenning mellom øst-vest hang tungt over den nyetablerte kommisjonen. Så kom Berlin-blokaden, etableringen av militæralliansene i Europa og proklameringen av folkerepublikken Kina. Og konflikten mellom Nederland og Indonesia ble en stor utfordring ettersom kirker i begge land var ledende innen KV. Og Koreakrigen – for øvrig en konflikt som CCIA har fulgt helt fram til i dag gjennom sitt kirkebaserte gjenforenings-diplomati.

På 1960- og 1970-tallet gjaldt det å fremme folkeslags rett til selvbestemmelse og selvstyre gjennom avkolonisering og å fremme oppbyggingen av internasjonale og effektive institusjoner som for eksempel Helsingfors-pakten.

1980- og 1990-tallet var preget av arbeid med våpenkontroll og nedrustning og fremme flyktninger og immigranters rettigheter. I dag er temaet dialog mellom religioner og kirkenes bidrag til toleranse og forsonet mangfold kommet i sentrum. Kommisjonen skal følge de internasjonale konjunkturene med sitt verdibaserte faglige arbeid.

Medlemskirker i land rammet av konflikt

CCIA har som oppgave å gi råd til medlemskirker i land rammet av konflikt eller hvor konflikt truer. Derfor har Kommisjonen fra starten av lagt stor vekt på å rekruttere mennesker med førstehåndskunnskaper, strategisk forståelse og diplomatisk erfaring. En vifte av arbeidsmåter og virkemidler tas i bruk.

Konsultasjoner med medlemskirker blir helt sentralt. Deres situasjon i det aktuelle landet – hva kirken selv er innstilt på å bære av eventuelle konsekvenser – blir avgjørende for hva CCIA gjør eller sier. Konsultasjoner med nettverk og institusjoner, ikke minst gjennom kommisjonens FN-kontor i New York og i Geneve har bidratt til at kommisjonen ble lyttet til.

En side ved Kommisjonens arbeidsmåte har vært å inspirere til dannelsen av nasjonale kommisjoner. KISP ble opprettet som en av de første og lagt under Mellomkirkelig råd (MKR). Det har gjennom alle år vært en svært aktiv og fortrolig relasjon mellom CCIA og KISP. Tidvis har også Utenriksdepartementet vært en fortrolig samarbeidspartner som også har kunnet finne økonomisk støtte til CCIAs arbeid .

Den livsfriske 75-åringen

Det har vært et karakteristisk trekk ved CCIA at det skulle legge vekt på å bruke legfolk. Den ideelle kommisjonær har nær sagt vært et kristen kvinne eller mann med spesialkompetanse som forsker i internasjonale spørsmål, gjerne med diplomatisk erfaring eller erfaring fra nasjonal og internasjonal politikk. Fra Den norske kirke har fredsforsker Kjell Skjellsbæk og – i nyere tid – Kjell Magne Bondevik og Knut Vollebæk vært medlemmer i CCIA.

Gjennom sine 75 år har CCIA bidratt til å klargjøre for verdens kirker hva som står på spill når verdensorden kommer i ubalanse, kompliserte konflikter truer og menneskets verdighet tråkkes på. Og når kirkene selv svikter hverandre for nasjonalistiske interesser. I dag sier vi: Den livsfriske 75-åringen trengs fremdeles.

[ Kaotisk situasjon for NLM-utsendinger i Etiopia ]