Drapet på den unge og populære rapperen Nils «Einár» Grönberg (19) har rystet Sverige. Men for dem som har fulgt med på kriminelle miljøer, som han var en del av, kom ikke dette drapet som et sjokk likevel. Einár har tidligere vært kidnappet og lenge levd med skuddpremie på hodet sitt. Dette drapet kan ha vært et bestillingsoppdrag og blir av politiet sett i lys av konflikter mellom rivaliserende gjenger i Stockholm.
I Norge ble vi nylig rystet av et annet drap. Nemlig drapet på Hamse Hashi Adan (20) ved Mortensrud skole i Oslo. Da han ble bisatt 14. oktober hadde flere av dem som deltok i begravelsen på seg skuddsikre vester.
Og det er kanskje ikke rart med tanke på tanke på voldsspiralen i Oslo de siste månedene. Hele åtte unge menn er blitt skutt i Oslo siden august. Politiet og justisminister Enger Mehl sier at skyteepisodene handler om «kjente konfliktlinjer i kriminelle miljøer».
Sverige i en annen liga
To drap på to unge menn i ellers rolige og trygge skandinaviske land. Den skytebølgen vi har hatt de siste månedene kan få flere til å frykte at vi har fått «svenske tilstander» eller at vi er på vei til å få det. Men trass mange likheter med våre venner på andre siden av kjølen, er de i Sverige i en helt annen liga i denne sammenhengen: Sverige er landet i Europa med flest skytedrap, Norge befinner seg i motsatt ende av samme mørke statistikk.
Vi har kriminelle grupperinger i Norge, men det er fortsatt ganske oversiktlige forhold. Bare i Stockholm alene har politiet identifisert hele 52 kriminelle nettverk. Økningen i antall drap med skytevåpen har økt markant i Sverige helt siden 2005, mens den har sunket jevnt i EU i samme periode.
På 2000-tallet lå Sverige i bunnen av statistikken i Europa når det gjaldt dødelig skytevold, men de siste 20 årene har utviklingen gått bare en vei: i retning mer og mer skuddvekslinger og drap. Hvem skulle tro at Sverige ville bli en «versting» i Europa når det gjelder gangstervold. Mye verre enn for eksempel landene på Balkan.
[ Radikalisering: Her er 8 teikn du kan sjå etter ]
Utenforskapsområder
I koronaåret 2020 ble hele 124 personer drept i Sverige. Det er et rekordhøyt antall. Til sammenligning ble det begått 31 drap i Norge det samme året, ifølge tall fra Kripos. Det største skillet er antall drap med skytevåpen: I Sverige ble 48 personer skutt og drept i fjor mot «bare» to personer i Norge. Selv om Sverige har en dobbel så stor befolkning, så er forskjellene åpenbart store.
De fleste skytedrapene har sammenheng med gjengkriminaliteten i landet, og har utspring fra gettoene eller utenforskapsområdene som Sverige også har mange av. Hovedsakelig rundt storbyene Stockholm, Gøteborg og Malmø.
Vi har heldigvis ingen gettoer eller utenforskapsområder som i Sverige.
— Sylo Taraku
Gettoer eller «utenforskapsområder» er betegnelser som brukes for slumpregede byområder med innvandrerflertall og lav sosioøkonomisk status, og der befolkningen lever isolert fra resten av samfunnet og har få flyttemuligheter. Dette er områder som kjennetegnes av normoppløsning, høy kriminalitet, utenforskap, ekstrem sosial kontroll, og stor mistillit mot storsamfunnets institusjoner, og da spesielt politiet.
Vi har heldigvis ingen gettoer eller utenforskapsområder som i Sverige. Det norske politiet og hjelpeapparatet har store utfordringer, men de er i en mye mer gunstig situasjon enn sine svenske kolleger. Det vil si at vi har bedre muligheter til å håndtere kriminalitetsutviklingen i landet og snu den negative trenden vi ser nå.
[ Sylvi Listhaug etter angrep på Sian-leder: – På vei mot svenske tilstander ]
Motvirke etnisk segregering
Det er svært få ungdommer som begår kriminalitet i Norge, men vi har noen gjengangere som står for veldig mange av lovbruddene. Ved siden av særskilt innsats mot dem og gjengmiljøene, er det viktig å hindre videre rekruttering.
Som alltid er den langsiktige forebyggingen det viktigste vi kan gjøre. Kamp mot økende ulikhet er den beste investeringen på lang sikt som kan forebygge både utenforskap og kriminalitet. Fattigdom går i arv, men hvor du bor har stor betydning for hvordan du vil klare deg videre i livet.
Når sosiale forskjeller også følger etniske skillelinjer, blir segregeringen forsterket. Den får en ekstra dimensjon. Når muligheten til kontakt og samhandling på felles arenaer på tvers av etnisk bakgrunn begrenses, kan det bidra til å svekke tilliten og det sosiale limet.
På sosiale medier blir forklaringen om trangboddhet latterliggjort, men å henge mye på gata kan øke faren for rekruttering til en kriminell gjeng.
— Sylo Taraku
Etnisk segregering kan også påvirke skoleprestasjoner og sannsynligheten for frafall fra videregående opplæring, spesielt for guttene. Større fysisk isolasjon av minoriteter kan også skape forutsetninger for større sosial kontroll, utenforskap og nettopp kriminalitet. Å motvirke segregering bør være en sentral målsetting i byutvikling og boligpolitikk, men også generelt i integreringsarbeidet.
På sosiale medier blir forklaringen om trangboddhet latterliggjort, men å henge mye på gata kan øke faren for rekruttering til en kriminell gjeng. Spesielt dersom du bor i et område der det finnes aktive gjengmiljøer. Mange unge med utenforskapsproblemer får da plutselig tilgjengelige grupperinger som de kan slutte seg til. Gjenger kan tilby alt fra lettjente penger via eksempelvis narkotikaomsetning til spenning, status og tilhørighet.
Politikk virker
Å sikre god og trygg oppvekst for alle barn og unge er en viktig oppgave for velferdsstaten. Vi lykkes langt på vei med det i Norge, men det er stadig noen ungdommer som faller utenfor. Noen av dem igjen havner i kriminelle miljøer. Det er svært få i den store sammenhengen, men alvorlig nok med tanke på hvor ødeleggende kriminaliteten er. Politikk virker. Dette gjelder også i møte med kriminalitet, med mindre det er snakk om ren symbolpolitikk.
Politikk virker. Dette gjelder også i møte med kriminalitet, med mindre det er snakk om ren symbolpolitikk.
— Sylo Taraku
Kriminaliteten i Norge har typisk gått i bølger. Det gjelder også den voldelige rivaliseringen mellom kriminelle gjenger. Som for eksempel rivaliseringen mellom MC-gjengene på 1990-tallet eller mellom A- og B-gjengen på 2000-tallet.
Nå ser vi igjen en bølge med voldsutveksling mellom kriminelle grupperinger. Utfordringen er å stoppe voldsspiralen og arbeide målrettet for at skytebølgen blir nettopp en forbipasserende bølge, og ikke en permanent tilstand. Eller starten på vei mot svenske tilstander.
[ Ekstremise-ekspert: – Ekstremistar får mindre makt om vi skil psykisk sjuke frå terroristar ]
