Som barn ba jeg ofte til Gud. Spesielt når mørket kom sigende på, ble ofte det lille hodet mitt fylt med bekymringer. Jeg foldet hendene og ba forventningsfullt en bønn i håp om å bli hørt. Det ga meg en følelse av ro og trygghet.
Men som tenåring og voksen har jeg vært mer tvilende. Det å tro på en høyere makt som skal være god, snill og rettferdig føles innimellom litt absurd, når verden bygger opp murer i stedet for å rive ned fordommer og hat.
Når mennesker blir fengslet på grunn av sin seksuelle legning, eller når barn i Jemen dør av sult. Hver dag skjer det grusomme ting som gjør at jeg holder på tvilen.
[ Ida Shirazi og Iman Meskini ønsker å gjøre det enklere for ungdom å snakke om troen sin ]
Podkast om tro
Selv om jeg er usikker på min personlig tro, har jeg alltid vært interessert i religion. Og jeg mener at vi trenger å tilegne oss mer kunnskap – og snakke mer åpent om religion. For når man lærer om religion, tilegner en seg også kunnskap om mennesker.
Det er det jeg og min medprogramleder Iman Meskini snakker om i podkasten «Har du trua», altså med mennesker og deres personlige forhold til religion. Ved å legge skoleboka til side og heller ta for oss personlige historier håper jeg at flere åpner opp øynene for det mangfoldet som finnes i de forskjellige religionene.
Det er nemlig ikke slik at alle muslimske kvinner bærer hodeplagg eller at alle katolikker mener abort skal være forbudt
— Ida Shirazi
For det er nemlig ikke slik at alle muslimske kvinner bærer hodeplagg eller at alle katolikker mener abort skal være forbudt, slik jeg husker jeg lærte på skolen. Religionsundervisningen på skolen bør i større grad speile mangfoldet i de ulike religiøse tradisjonene, som er påvirket av ulike kulturelle kontekster, og ikke bygge på vanlige stereotyper om religioner.
Forebygge myter
I samtaler jeg har hatt med venner og bekjente, har mange stilt spørsmål om vi trenger å lære om religion når vi lever i et sekulært samfunn. Jeg vil påstå at til tross for at vi lever i et samfunn som er sekulært, lever vi også i et land som stadig blir mer pluralistisk.
Det er derfor nødvendig at vi har arenaer hvor vi kan snakke åpent om religion og at vi kan lære av hverandre. Vi trenger å ha en kontinuerlig, konstruktiv samtale om religion både i private og offentlig sammenhenger. Både i kantina på jobb og på sosiale medier.
De samtalene må vi ha, slik at de konspirasjonsteoriene og mytene om religiøse grupper som allerede finnes, men som også daglig oppstår på internett, i media og i politikken, ikke får lov til å ta over.
[ Min Tro med Iman Meskini: Frihet under ansvar ]
Økt forståelse
Som masterstudent i religionsvitenskap går jeg konstant med kritiske, akademiske briller og analyserer religiøse aspekter som stadig dukker opp. Om det er kunst, et klesplagg eller noe som blir sagt. Jeg stiller kontinuerlig spørsmål til meg selv og de i rundt meg, for å få grep på noe jeg ikke helt forstår.
La oss stille spørsmål og bli kjent med hverandres tradisjoner, istedenfor å anta og forhåndsdømme.
Lær meg, så lærer jeg deg. La meg tvile, også lar jeg deg tro.
— Ida Shirazi
Det er viktig å understreke at selv om vi snakker åpent og stiller hverandre spørsmål; om hva det betyr å tro på noe eller tvile, å bære et religiøst plagg eller å avstå fra enkelte matvarer, så betyr ikke det at vi må være enige.
Men jeg vil hevde at det er helt avgjørende at vi lar uenigheter møtes, så man kan få en økt forståelse for hverandres tro, tankegang og levemåte, som igjen, håper jeg, vil kunne føre til at flere kan respektere hverandre.
Tvil og tro
Lær meg, så lærer jeg deg. La meg tvile, også lar jeg deg tro. Så lar jeg deg gå med de klærne du vil, også lar du meg spise det jeg vil. Så feirer du eid, også feirer jeg jul.
Men la oss allikevel møtes og bygge en relasjon. For vi er begge mennesker med de samme behovene, til tross for at vi har et ulike perspektiv på tro.
[ Forsvarer «all in»-forkynnelse: – Ikke usunt bare fordi det kan misbrukes ]