Det er mange år siden Google sendte rundt sine biler med kamera på taket. Ved hjelp av deres overvåkingsteknologi og «Street View» kunne vi observere våre hus og nabolag. I 2010 ble selskapet dømt for at å ha samlet inn data fra ubeskyttede private Wi-Fi nettverk på samme tid som de filmet.
Mobiltelefon, PC og nettbrett minner oss daglig om steder vi skulle ha besøkt, ting og tang vi burde kjøpt, familie og venner som feirer og ferierer, facebook-grupper som matcher - og vi får våre sommerbilder ferdig redigert. Listen forlenges stadig.
Spørsmålet burde melde seg for noen hver. Hvem er det som redigerer våre smarte teknologiske plattformer, bestemmer algoritmene i programvaren og styrer vår atferd slik at vi speiler oss i vårt eget bilde? Hvem trekker i trådene slik at vi opptrer som dukker i et marionett-teater?
«Overvåkingskapitalisme»
Den amerikanske samfunnsforskeren Shoshana Zuboff forteller i boka Overvåkingskapitalismens tidsalder - kampen for en menneskelig framtid ved maktens nye frontlinje, historien om Google og Facebook; hvordan de følger sporene vi legger etter oss i den nye digitale verden.
Våre preferanser, valg og geografiske posisjoner hentes inn fra smart-phones, smart-homes og smart-cities. Informasjonen blir «råstoff» i en ny forretningsmodell og et produksjonssystem som Zuboff kaller overvåkingskapitalisme. Ved hjelp av maskinell intelligens (algorimter) gjenbrukes informasjonen i produkter og tjenester som predikerer og påvirker vår atferd i nåtid og framtid.
Aktørene i denne forretningsvirksomheten vet at innsyn og politisk regulering vil endre spillereglene
— Preben Hempel Lindøe
I boka forklarer Andy Grove i Intel (leverandør av informasjonsteknologi) hvorfor de vil unngå å bli innhentet av det langsomme tempoet i demokratiske institusjoner: «Hightech løper tre ganger raskere enn normale virksomheter. Og myndigheten løper tre ganger saktere enn normale virksomheter. Vi har derfor et gap på ni ganger (...) Så det du må å gjøre er å forsikre deg om at myndighetene ikke kommer i veien og bremser ting».
Aktørene i denne forretningsvirksomheten vet at innsyn og politisk regulering vil endre spillereglene og redusere fortjenestemarginene.
[ Dana Wanounou: «Bør vi slette Facebook-kontoen?» ]
Edderkoppen i nettet
Den franske økonomen Thomas Piketty har satt vår tids ulikhet og demokratikrise inn i en bred historisk sammenheng. Han er én blant mange som advarer mot en markedsøkonomi som overlatt til seg selv representer sterke og splittende krefter. Den blir en trussel, både mot et demokratisk samfunn og verdiene om sosial rettferdighet som samfunnet bygger på.
En av dem som åpenbart trekker i trådene er grunnleggeren av Facebook, Mark Zuckerberg. Han har fått stor plass i Zuboff sin fortelling, og han er stadig i medias søkelys.
Fra starten har han vært garantist for Zuckerbergs eneveldige posisjon i selskapet.
— Preben Hempel Lindøe
Merkelig nok er det et navn som lenge har gått under radaren og som vi ikke finner hos Zuboff, nemlig Peter Thiel. Han var Zuckerbergs læremester og investoren som for 500.000 dollar sikret seg 10 prosent av aksjen og styreposisjon. Fra starten har han vært garantist for Zuckerbergs eneveldige posisjon i selskapet.
I boken Ekko – Et essay om algoritmer og begjær forteller Lena Lindgren hvordan hun gjennom et helt år i Silicon Valley, jaktet på Thiel. Han var edderkoppen i nettverket av unge investorer, brøt etablerte spilleregler og skaffet seg en posisjon som Gudfaren i gudenes dal. Max Chafkin har vært tett på Thiel, og i biografien The Contrarian: Peter Thiel and Silicon Valley’s Pursuit of Power beskriver han Thiel som «kanskje den viktigste påvirkeren i verdens mest innflytelsesrike industri (...) kultlederen i kaosets kult.» (redaksjonens oversettelse).
Støtter høyreradikale
Sammen med Elon Musk (Tesla-gründeren) knekket Thiel koden for digitale pengetransaksjoner og utviklet betalingsselskapet PayPal. Gjennom selskapet Palantir har han bygget opp kompetanse som nasjonale myndigheter trenger for å avdekke spionasje, terrorbekjempelse og politisk overvåking. CIA, Pentagon, FBI, norsk politi og tolletat står på kundelisten.
I selskapet Alcor tilbyr han kunder (og forbereder selv) nedfrysing av den døde kroppen – i påvente av et medisinsk gjennombrudd som kan gi livet tilbake. I høst trådte han inn på vår hjemlige arena som investor og strategisk partner i investeringselskapet Snö.
Dersom vi ønsker å gjøre andre veivalg enn dem, må vi skjønne hvordan spillet i overvåkingskapitalismen skjer.
— Preben Hempel Lindøe
Thiel var støttespiller for Trump og stadfestet nylig sin politiske holdning ved å gi 20 millioner dollar til den radikale fløyen blant Republikanere (Salon.com).
Behov for kritisk presse
Mark Zuckerberg og Peter Thiel er bare eksempler på personer som opptrer som Gudfedre med store ambisjoner for menneskets framtid.
Dersom vi ønsker å gjøre andre veivalg enn dem, må vi skjønne hvordan spillet i overvåkingskapitalismen skjer. Til det trenger vi en mer flerfaglig kunnskap, kritisk presse og våken og journalistikk.
