Verdidebatt

Var det en glipp, Gud?

NATURKRISE: Som djevelens advokat må vi spørre oss om Gud virkelig sa eller mente at mennesket skal «råde over» dyr og planter.

Menneskets aktiviteter varmer opp verden og fører til endetidslignende naturkatastrofer. Samtidig fører kravet om økonomisk vekst til enorme naturtap. Menneskets opplevelse av klimaendringene og naturtapet kan tyde på at vi er inne i en uklar og vanskelig situasjon. I verste fall kan jorden bli til et ubeboelig sted.

Hvordan kom vi dit?

Hva mente Gud?

I begynnelsen skapte Gud jorden og himmelen. Jorden lå øde og tom. Etter at Gud hadde skapt jorden, og så at det var godt, sa han at menneskene skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, og at menneskene skal fylle jorden og legge den under seg: «Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.»

Som djevelens advokat må vi spørre oss om Gud virkelig sa eller mente at mennesket skal «råde over» dyr og planter, at vi bare kunne legge jorden under oss som vi ville? At vi mennesker kan gjøre akkurat som vi vil med dyrene i skogen, trær, planter, bekker, tjern, vann, sommerfugler og insekter – til menneskets beste? At dyr- og planteliv ikke har noen rettigheter?

Dette tvinger oss til å stille følgende spørsmål: Er skapelsesberetningen kilden til de holdninger og verdier som har ført oss til den krisen vi i dag står i?

Bibelen formet holdninger

Da Romerriket konverterte til kristendommen på 300-tallet tok det kun et par hundre år før Europa ble et kristent kontinent med pavekirken i Roma som tårn og midtpunkt for kristen tro. Bibelen ble lagt til grunn for liv og samfunn og formet menneskers gjøren og laden i detalj.

Bibelens syn på natur, dyre- og planteliv formet menneskets holdninger slik at det ble fritt frem for menneskene å råde over naturen på den måten som menneskene fant det best. Menneskets empati med naturen fikk aldri utvikle seg.

Da den industrielle revolusjon startet, videreførte man menneskets tolkning av skapelsesberetningen på den måten at det fortsatt var fritt frem for mennesket å underlegge seg naturen. Naturen ble oppfattet som at den ikke hadde noen egenverdi, men at den var underlagt menneskets vilje fullt og helt.

Økonomisk vekst og fremgang ble fortolket som et tegn på at man tilhørte Guds utvalgte skare

—  Anders Skaiå

Rikdom og frelse

I «Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd» (1904) beskriver Max Weber kapitalismens utvikling fra reformasjonen via den industrielle revolusjon.

Ifølge Weber talte Martin Luther munkene midt imot og mente at munkene måtte komme seg ut av klostrene for å arbeide. Luther mente at alle hadde en plikt til å streve etter å tjene penger som et selvstendig mål, og at brudd på denne etikken var et brudd på den guddommelige kallstanken og moralsk forkastelig.

Jean Calvin (1509- 1564) etablerte predestinasjonslæra. Ifølge Calvin hadde Gud fra tidenes morgen bestemt seg for hvem som skal få nåden og bli frelst og hvem som gikk fortapt. Hvem som gikk fortapt og hvem som ble frelst kunne man imidlertid få tegn på. Økonomisk vekst og fremgang ble fortolket som et tegn på at man tilhørte Guds utvalgte skare. Strevet etter rikdom og strevet etter frelse ble to sider av samme sak. Jo mer økonomisk fremgang man hadde jo større frelsesvisshet fikk man.

Bibelens skapelsesberetning må ta sin del av skylden for den klima- og naturkrise som vi i dag befinner oss i

—  Anders Skaiå

Haken var imidlertid at for å bli rik og få økonomisk fremgang måtte man bruke naturens skattkammer. Skapelsesberetningens rettesnor om å legge naturen under seg ble den vestlige kulturs iboende holdning. Dette førte til en kapitalistisk ånd som ble omformet til en forretningsetikk med pengeinnhenting som plikt og økonomisk fremgang som ideal og frelsesgrunnlag.

Dyr behandles som ting

Fremveksten av industrisamfunnet og forestillingen om naturen som et slags ubegrenset reservoar av råstoff for den menneskelige kreativitet og produktivitet, ble videreført av filosofene Descartes og Kant og inn i vår samtid.

Kyllinger, oppdrettslaks, kuer og griser for bare å ta noen eksempler, har ingen rettigheter og er ikke likestilt med mennesker. De behandles som om de er en ting uten klokskap, følelser og verdi. Dyrene stues sammen i skitne båser og inngår i en effektiv industrialiseringsmaskin med effektiv og umenneskelig slakteprosess.

I Norge tas det årlig livet av 63 millioner kyllinger, nesten 900.000 storfe og 80.000 avlssvin. Vi synes det er lønnsomt og tidsbesparende å grøfte en myr, legge grus over tjern og hogge ned to tusen trær for å bygge firefeltsvei, ja, det gjør vi uten å kny selv om vi vet at det fører til utryddelse og utarming av et rikt dyre- og planteliv og utslipp av klimagasser.

Får det vi fortjener

Den hemningsløse utbyttingen av naturen som har preget kapitalismen er uten tvil en direkte konsekvens av skapelsesberetningens rettesnor om at mennesket skal legge naturen under seg. Det er imidlertid svært respektløs å ta fra dyrenes og plantenes eksistensmulighet på denne måter.

Utbytting av naturen ble vår fremgangsmåte til det nesten ikke ble mer igjen av naturen. Så får vi det vi fortjener.

Det er ikke mulig å svare klart på det spørsmålet jeg stilte innledningsvis. Likevel er det en del som tilsier at Bibelens skapelsesberetning må ta sin del av skylden for den klima- og naturkrise som vi i dag befinner oss i.

En må undre seg over hvorfor skapelsesberetningen ble slik den ble, og hvorfor naturen, dyr- og planteliv ikke skulle få noen rettigheter. Var det en glipp, Gud?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt