Verdidebatt

Bøsseaksjonen har utspilt sin rolle

BØSSEBÆRING: Koronaen gjorde at én TV-aksjon og to fasteaksjoner kunne avvikles med vippsing i stedet for den tradisjonelle bøssebæringen. Det var en god ting, og burde ha fortsatt slik.

BØR STANSES: «Ingen i hele verden bør unnes den kjeften, utskjellingen og negativiteten en middels bøssebærer utsettes for», skriver Einaer Bovim. Han slår et slag for å avvikle tradisjonen med bøssebæring. Bildet er fra 2019, da innsamlingen fra TV-aksjonen gikk til Care.

Men akk. Som i hvert eneste normalår på denne tida ser vi også i år – allerede uka etter at Norge gjenåpnet – at idealistiske pensjonister, LU-ere, lokalpolitikere og ildsjeler minner oss gjennom sosiale medier om at det bare er noen uker igjen til bøssebærerne igjen kommer på døra.

Snart kommer den tradisjonsrike avisposeringa, der noen av idealistene stiller seg opp foran fotografen med bøssa i hånda og er glade for alle de frivillige som gjør slik en innsats. Samtidig er de også litt lei seg for at de bare klarte å dekke 80 prosent av Narviks roder i fjor, og bare 60 prosent av Evenes’. Men de håper at det bedrer seg i år, når folk stiller opp.

I mars vil vi igjen se prester, menighetspedagoger, konfirmanter og menighetsråd posere likedan, da Kirkens Nødhjelp avholder sin bøsseaksjon. Denne gangen er de imidlertid bekymret for at de bare klarer å dekke 70 prosent av rodene i Narvik og 50 prosent i Evenes, da barnekullene, og dermed også konfirmantkullene, blir stadig mindre. Konfirmantene utgjør nemlig ryggraden i denne bøsseaksjonen – de er alle forpliktet til å gå med bøsse i minst én rode hver. Men selvfølgelig bønnfalles også menighetsmedlemmer og andre idealister til å ta sin tørn med bøssa.

Lite klimavennlig

Misforstå meg rett; både Plan Norge og Kirkens Nødhjelp er gode organisasjoner som jeg vil oppfordre alle til å støtte. Sistnevnte prøver jeg selv å gi en slant i fastetida og ellers når jeg kan avse noen kroner – hvilket jeg selvfølgelig burde gjøre langt oftere enn jeg faktisk gjør. Å gå fra dør til dør og samle inn penger til formålet er imidlertid en dårlig ide, både miljømessig, som signal og i et helseperspektiv.

For å ta miljøet først: Selv om kontantene nok kommer til å overleve både Støres regjering og påfølgende, er det også bred politisk enighet om at det ikke er noe mål i seg selv å holde på dem. Produksjon av sedler og mynter er unødvendig bruk av energi, papir og metall.

Å produsere stadig nye plastbøsser samtidig som vi på alle måter prøver å begrense dumping av plastsøppel er ikke lurt. Å bruke bil for å kjøre til de mest avsondrete steder for å hente en tier eller to til formålet koster mer enn det i bensin og CO2-avgift.

Uforsvarlig HMS

Videre ønsker vel ingen å signalisere at det er greit å gå på døra å tigge etter penger. Debatten om forbud mot tigging møter vi i den politiske diskurs nå og da, men alle er da enige om at aggressiv tigging – å aktivt gå bort til andre mennesker å be om penger – ikke bør være lovlig.

Dørsalg som fenomen er de facto utryddet i Norge i dag, og det er neppe noen som savner det. Aggressive selgere som ringer oss privat eller oppsøker oss på gata har fullt fortjent en svært lav stjerne. Kan vi likevel legalisere påvirkning i andre menneskers aller mest private sfære, deres eget hjem?

Hvor sikkert er det egentlig å sende barna sine på døra til sinte og ustabile mennesker som er hjemme på en søndag?

—  Einar Bovim

Når vi i HMS-ens navn har tatt for oss M for miljø, bør vi også nevne H for helse. Å håndtere mynter og sedler er uhygienisk og usunt. Koronaen burde om ikke annet ha lært oss det.

Og til S-en: Hvor sikkert er det egentlig å sende barna sine på døra til sinte og ustabile mennesker som er hjemme på en søndag? Ingen i hele verden bør unnes den kjeften, utskjellingen og negativiteten en middels bøssebærer utsettes for.

De fleste av oss har sett en nettdebatt og hvordan voksne folk oppfører seg der, og det er ingen grunn til å tro at disse oppfører seg bedre når de oppsøkes av ubudne gjester i sitt eget hjem.

Protestantisk arbeidsetikk

Det eneste gode argumentet for bøsseaksjon ligger hos den tyske sosiologen Max Weber (1864-1920): Protestantisk arbeidsetikk. I følge Weber står denne etikkformen særlig sterkt i Norge, og jeg merker også at mine svenske venner ikke alltid forstår hva vår «selvtukt til eget beste»-tradisjon faktisk innebærer.

Jeg ser jo at akkurat dette er et godt argument for å la våre ungdommer, og ikke minst våre konfirmanter, læres opp til å gjøre en jobb – selv om det tidvis er ubehagelig. Jeg mener likevel ikke at det i seg selv gir grunn til å sette opp et ressursapparat som er fullstendig unødvendig i dagens samfunn, da det fins så mange aksjonsformer som er bedre enn bøssebæringa.

Ta dem godt i mot

Til slutt vil jeg likevel oppfordre alle til å ta godt imot bøssebærerne de eventuelt får på døra – i oktober og i april. De gjør en jobb og fortjener å bli møtt på høflig vis. Ta fram barna og mobilen og vis at du vippser til formålet – og setter pris på at det støttes.

Så kan vi bruke perioden 24. oktober-4.april til å jobbe med kringkastingssjef Eriksen og generalsekretær Høybråten i Kirkens Nødhjelp for å overbevise dem om at vippsaksjon, TV-overføringer og auksjoner er bra, mens tradisjonen med bøsseaksjoner nå har utspilt sin rolle.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt