Verdidebatt

«En kristen ser ingen fiende»

POLITIKK: Kirker og trossamfunn trenger samtale og samarbeid med alle politiske partier – med dem som har makten og med dem som kan få den. Bare slik bygges tillit.

For meg var valgnattens to vakreste øyeblikk da meldingen kom om at Erna hadde ringt Jonas for å gratulere med seieren, og da Jonas takket Erna for å ha vært en god statsminister. Han fortsatte med å si at i Norge har vi ikke politiske fiender, vi har motstandere. Jeg tror Erna ville sagt det samme.

Statsministeren og valgvinneren viste hverandre respekt, til tross for at de er uenige om hvilken politikk som er best for landet. De ivaretok respekten selv om de er uenige. De mistror ikke den andre. Uenighet og en heftig valgkamp ble fulgt av fredelig maktovertagelse.

Halvor Hegtun skrev i Aftenposten: «Demokratiet har ingen større og viktigere helteskikkelser enn de gode taperne ved valg.» Den avgående og den påtroppende statsministeren ivaretok ekte kristne verdier – og humanistiske.

Kristenfolk har aldri vært lydig

Noen kristne ledere brukte før valget sin menighets- eller organisasjonstilhørighet til å anbefale et bestemt politisk parti. Noen av dem advarte mot venstresiden ved å påstå at denne står for en avkristning av landet, trangere kår for kristne menigheter, og at trosfriheten er i fare. De valgte konfrontasjon. De burde ikke blitt overrasket om de ble møtt med konfrontasjon.

Man trenger ikke mye historiekunnskap for å skjønne at venstresidens ledere har hatt en viss skepsis til kirker og kristelige organisasjoner. En undersøkelse av deltagerne på Bispedømmerådenes fellesmøte i 1969 fortalte at 97 prosent av deltagerne stemte på borgerlige partier. Én stemte på Arbeiderpartiet – alle visste det var biskopen i Hamar.

I 1884 advarte kirkens biskoper og de teologiske professorer mot å stemme på Venstre og mot innføringen av parlamentarismen. I 1931 advarte andre biskoper mot å stemme på Arbeiderpartiet. Men, kristenfolk har aldri vært lydig, hverken i 1884, 1931, 1969 eller senere. Det økumeniske «Kristne arbeideres forbund» har alltid hatt tilknytningen til venstresiden i norsk politikk. Mange som sitter på kirkebenkene i Den norske kirke og andre kirkesamfunn stemmer på et parti på venstresiden.

Hverken i eller etter valgkampen valgte noen av de politiske lederne å svare de kristne lederne med konfrontasjon – de kjenner sine velgere.

Mange som sitter på kirkebenkene i Den norske kirke og andre kirkesamfunn stemmer på et parti på venstresiden.

—  Trond Bakkevig

Ulike verdier

Kirkeledere har som alle andre, meninger om politiske spørsmål. Noen melder seg også inn i politiske partier. Selv har jeg selv har vært medlem av Arbeiderpartiet siden 1984. Medlemskapet gir meg ingen rett til å stemple andre partier som ukristelige eller påstå at de utgjør en fare for kirker og trossamfunn. Det gir meg heller ikke rett til å bruke prekestol eller stilling til å påstå at folk som stemmer annerledes enn meg, har en sviktende verdiorientering.

Vårt Land laget rett før valget en oversikt over hvor partiene mener om ti verdispørsmål. Den viste at de fleste politiske stridsspørsmål handler om verdier som dypest sett handler om forvaltningen av kloden og menneskeverdet.

Politikk handler om mer enn å ivareta våre egne, snevre interesser. Selv om vi har samme tro, bærer vi med oss ulike erfaringer og ulik kunnskap. Derfor legger vi ikke vekt på samme verdier, og vi gir vår stemme til forskjellige partier. De færreste av oss finner et parti som ivaretar alle de verdier som er viktige for hver enkelt av oss. Vi stemmer på det partiet som best ivaretar helheten i vår verdiorientering.

Ansvar for å bygge tillit

Kirker og trossamfunn trenger samtale og samarbeid med alle politiske partier, med dem som har makten og med dem som kan få den. Bare slik bygges tillit til at kirker og trossamfunn vil bidra til å skape gode samfunn.

Alle religiøse ledere har ansvar for bygge slik tillit på lokalt og nasjonalt nivå. Vi kan bidra med det som gjør det trygt å vokse opp, leve og godt å bli gammel. Vi har ungdomsklubber, barnekor, undervisning og prekener som maner til samfunnsansvar, og diakonalt arbeid for å vise barmhjertighet og hindre utenforskap. Kirker og menigheter beriker samfunnet med musikk, kunst og kultur. I ord og gjerning skal vi vise at Guds nåde gjelder alle.

Alle religiøse ledere har ansvar for bygge slik tillit på lokalt og nasjonalt nivå.

—  Trond Bakkevig

Det er i hverdagen kirker og trossamfunn viser seg som gode samfunnsborgere og partnere – lokalt og nasjonalt. Der kan de vise at samfunnet, uansett tro, har mye igjen for å samtale og samarbeide med dem. Der kan de vise at samfunnet har mye igjen for å føre en aktiv, støttende religionspolitikk. En slik politikk beriker samfunnet, og sikrer at trossamfunn med glede og stolthet kan motta økonomisk støtte og bidrag.

Kristne ser ingen fiender

Kirker og trossamfunn er små mangfoldssamfunn. Vi møtes ikke som velgere av ulike partier. Vi møtes ikke for å holde meningsmotstandere ute eller for å bli enige om noen vi kan konfrontere. Vi møtes for å ta imot nåde, be, lytte til Den hellige skrift, dele brød og vin, og gå ut i verden med den kraft velsignelsen gir.

Pave Frans sa nylig, med klar adresse til ungarske myndigheter som mener de beskytter «det kristne Europa» ved å nekte å ta imot muslimske innvandrere: «Korset er ikke et flagg det skal viftes med. Tvert imot er det den rene kilde til en ny måte å leve på.»

Han la til noe som også har betydning i en norsk valgkamp: En kristen «ser ingen som en fiende, men enhver som en bror eller søster.»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt