Verdidebatt

Demokratiets sikkerhetsventil

SAMVITTIGHETSFRIHET: Mange positive samfunnsendringer har skjedd fordi mange nok har turt å ta sin samvittighet på alvor.

Det er flott at Daniel Skjevik-Aasberg kom på klimagudstjenesten i Oslo Domkirke 26. august. Jeg visste heller ikke at det ville bli appell ved Extinction Rebellion (XR). Det er trist at Skjevik-Aasberg opplevde appellen som fremmedgjørende for hans opplevelse av hele gudstjenesten.

XR kan forsvare sine strategier. Jeg vil bidra med en påminnelse om samvittighetsfriheten. Ofte glemmer vi at mange positive samfunnsendringer i blant annet Norge har skjedd fordi mange nok har turt å ta sin samvittighet på alvor, ofte med betydelige personlige belastninger.

Hans Morten Haugen, Dr.Jur., professor VID vitenskapelige høgskole

Demokratiets sikkerhetsventil

Samvittighetsfriheten er demokratiets sikkerhetsventil. Personer skal ikke tvinges til å gjennomføre handlinger som strider mot deres dype overbevisning, og der overbevisningen er basert i et konsistent livssyn. Det er ikke tilstrekkelig å oppleve en handling som ubehagelig eller å oppleve seg subjektivt krenket.

I tilfelle abort og militærtjeneste går dette greit. Å unnlate å gjøre noe, uten å hindre andre i å gjøre det samme, undergraver ikke de ordninger flertallet av våre folkevalgte har vedtatt. Slike unnlatelser rammer ikke kollegaer eller dem man yter tjenester til, ofte omtalt som tredjepart.

Samvittighetsfriheten er demokratiets sikkerhetsventil

—  Hans Morten Haugen

Heller ikke å nekte å fly – av klimahensyn – er unødig inngripende overfor kollegaer eller andre, siden forhandlinger og signering av kontrakter kan skje digitalt. Også reservasjon mot å fly bør derfor respekteres.

Disse tre eksemplene handler om å unnlate å handle. Hva dersom man gjør noe aktivt og hindrer gjennomføring av vedtak? Aksjoner, eksempelvis i regi av Bellona, handler om dette.

Hva med kirkeasyl?

En annet eksempel er situasjonen med kirkeasyl i 1993, da 670 personer satt i norske kirker. Daværende justisminister Grete Faremo brukte langt sterkere formuleringer enn Skjevik-Aasberg. I brev til biskop Ola Steinholt av 2. desember 1993 skrev hun:

«Det er bare demokratiets vei som kan bringe oss framover. Kirkeasylene innebærer at man velger å gå langs andre stier. Det er derfor i dypeste alvor jeg spør: Hvor havner vi da?»

Disse setningene ble gjentatt i justispolitisk redegjørelse 17. februar 1994, og i tillegg sa justisministeren blant annet dette:

«De som på denne måten setter vår legale asylprosedyre til side rokker ved den legitimiteten vårt politiske system hviler på. […] Ingen kan ta loven i egne hender uten samtidig å løpe den risiko at andre som er av en annen oppfatning også gjør det samme. Slik brytes den samfunnsorden som hviler på demokratiet og respekt for loven og lovlig fattede vedtak.»

Faremo mente altså at kirkeasyl både svekker respekt for demokratiet og kan gi næring til aksjoner og bevegelser som enda mer direkte søker å undergrave demokratiet.

Norge er motsats til Russland

Andre eksempler finnes på at norske kirker har blitt kritisert av politikere. Motsatsen til denne situasjonen fanges opp av begrepet symfoni, et begrep innenfor ortodoks ekklesiologi – altså læren om kirken. Symfoni handler om at kirke og stat alltid fremmer samme formål og gjensidig legitimerer hverandre, slik vi eksempelvis ser i Russland.

Alle norske kirker er inspirert av Jesu Kristi radikale budskap, som brøt med etablerte konvensjoner. I tillegg har de fleste norske kirker latt seg inspirere av kirker, kirkelige bevegelser og kirkeledere som har erfart betydelig større motsetninger mellom kirke og stat enn hva situasjonen har vært i Norge.

Dette betyr ikke at det er likegyldig for kirkene hva som preger holdninger hos flertallet av nordmenn, men slike holdninger bør aldri være det som skal prege hva kirkene vektlegger.

Fire krav til XR

Fire opplagte krav må stilles til bevegelser som går i front for å fremme endring, og jeg knytter disse til XR:

Først, å praktisere åpenhet, ved å informere i forkant av aksjoner og vise ansiktet. XR informerer generelt, men søker ikke tillatelse; XR bruker ofte enhetlig bekledning og ansiktsmaling, men dekker ikke ansiktet.

Det andre kravet handler om å begrunne sitt budskap på konsistente måter og med basis i en dyptfølt overbevisning, noe jeg mener XR gjør.

Alle norske kirker er inspirert av Jesu Kristi radikale budskap, som brøt med etablerte konvensjoner.

—  Hans Morten Haugen

Det tredje kravet handler om å ikke utøve vold. Dette mener jeg også er oppfylt hos XR, siden det å utøve midlertidig blokade ikke utgjør vold.

Det fjerde kravet handler om å ikke ramme kollegaer eller være for inngripende for tredjepart. Av hensyn til kollegaer og andre bør man avstå fra å utsette seg for arrestasjon dersom man har viktige forpliktelser denne og påfølgende dager.

Veiblokader eller blokade av inngangsdører, som XR har gjort bruk av, vil ramme tredjepart, og positiv provokasjon er generelt å anbefale framfor negativ provokasjon.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Verdidebatt