Verdidebatt

Tjue år etter 11. september 2001 er religionsfaget viktigere enn noen gang

UNDERVISNING: Det er ikke lett å fokusere på hvordan «Aswad» lever ut sin tro, når det globale perspektivet styres av ekstremister som roper så høyt. Nettopp derfor er religionsfaget så viktig.

Fire uker inn i mitt første undervisningsår i videregående skole i 2001, styrtet to fly inn i tvillingtårnene i New York. Mine atten år gamle elever forlangte undervisning i islam umiddelbart, selv om emnet ikke sto på planen før etter jul. De ville vite mer om hva dette «jihad» var, som Al-Qaida begrunnet angrepet med.

Liv Osnes Dalbakken skrev Kunsten å tro, om en tankevekkende trosdiskusjon i klassen sin på Ulstein vidaregåande skule. Nå har hun vunnet Vårt Lands tekstkonkurranse, Hev stemmen.

Tjue år etter må jeg nok en gang framskynde undervisningen i islam, når Talibans talsmann benytter jihad-begrepet når han forklarer den raske overtakelsen av Afghanistan. For hva betyr det, og hva innebærer Talibans forsikring om at landet skal bli fredelig styrt ved hjelp av sharialovgivning?

Det er en krevende balanseøvelse for læreren som skal forklare hva begrepene innebærer, og hva islam som religion «egentlig» sier. For det er i islam som i de fleste disipliner: Våre handlinger roper høyere enn våre læresetninger.

Lærerens balansegang

På andre rad sitter «Aswad» fra Somalia. Han kjenner islam gjennom levd liv. Han har gått på koranskole siden han var fire. Religionen definerer dagen hans, fra tannpuss til kveldsbønn.

Hvordan skal jeg undervise slik at «Aswad» kjenner seg igjen i det bildet jeg gir av det mest dyrebare han har? Jeg har et moralsk ansvar for at min undervisning ikke skaper negative holdninger fra medelevene, samtidig som jeg ikke kan unngå å berøre de vanskelige temaene.

Flere av mine elever har for eksempel lest Khaled Hosseinis bøker Drageløperen og Tusen strålende soler, der handlinga foregår i et Afghanistan styrt av Taliban. De lar seg ikke berolige av Talibans talsmann, som 17. august sier at de «lover å respektere kvinners rettigheter innenfor rammene av islamsk lov».

Hvordan skal jeg undervise slik at Aswad kjenner seg igjen i det bildet jeg gir av det mest dyrebare han har?

—  Liv Osnes Dalbakken

«Sier ikke sharialoven at ei kvinne som er utro skal steines?», spør elevene. Og jeg må gi dem rett i at loven tolkes slik i enkelte land, der religion og statsstyring går hånd i hånd. Dessuten må ei kvinne ha fire vitner for at hun skal våge å anmelde en voldtekt, ellers kan hun risikere piskeslag for falsk anklage om utukt.

«Men hvem har fire vitner til en voldtekt?», spør ei av jentene, og jeg ser bekymret på «Aswad», og håper at han ikke tar medelevens reaksjoner som angrep på egen tro. Men som verdensborgere må elevene ha innsikt i hva Talibans rammer for kvinners retter innebærer.

Komplekse svar på kompliserte spørsmål

Heldigvis tar «Aswad» utfordringen jeg gir han om å beskrive hvordan han utøver islam, fra tannpuss til kveldsbønn. Elevene er imponerte over hvor dedikert han er.

«På denne måten utøver Aswad jihad», sier jeg. Jihad betyr «å gjøre strev», og den store og viktigste jihad er å gjøre strev for å være en god muslim. Den formen for jihad som vi betegner som terror, er imidlertid den lille jihad, som innebærer å forsvare religionen sin, om nødvendig «med sverd i hånd».

Fremdeles mangler fasiten, men noe av svaret ligger i hvordan Vestens kulturimperialisme kan oppleves i land som Afghanistan.

—  Liv Osnes Dalbakken

«Men hvorfor mener enkelte muslimer at de må forsvare religionen ved hjelp av terror?», er naturlig nok neste spørsmål læreren må forsøke å besvare. Fremdeles mangler fasiten, men noe av svaret ligger i hvordan Vestens kulturimperialisme kan oppleves i land som Afghanistan. Rettigheter som i vår kultur er selvsagte, som å kunne vise fram kvinnekroppen offentlig, omgås det andre kjønnet fritt og drive religionskritikk, blir sett på som en trussel mot rett livsførsel i andre kulturer.

Vi i Vesten mener gjerne at vi har fasiten for hvordan liv skal leves, men vi må forstå hvor provoserende det oppfattes når vi vil dytte den på andre, forklarer jeg.

Et viktig fag

Faget religion og etikk har fått ny fagplan. Ett av kjerneelementene er å kunne ta andres perspektiv. Første læreplanmål sier at «faget skal gi kunnskap om og forståelse for religioner og livssyn lokalt, nasjonalt og globalt og på individ-, gruppe- og tradisjonsnivå».

Det er ikke lett å fokusere på det individuelle og hvordan min «Aswad» lever ut sin tro, når det globale perspektivet styres av ekstremister som roper så høyt. Men nettopp derfor er faget så viktig, selv uten fasit.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt