Talibans maktovertakelse i Afghanistan har skapt uro og bekymring i den afghanske befolkningen. Men det rår en dødsfrykt blant Hazara-minoriteten i landet.
Dagen etter Talibans første pressekonferanse, der et «nytt, fredfullt og annerledes» Taliban presenterte seg selv, ble den tidligere hazara-lederen Abdul Ali Mazaris statue vandalisert og ødelagt.
Etnisk rensing og massemord
Hazaraene er en etnisk og religiøs minoritet i Afghanistan. Flesteparten er sjia-muslimer. Det antas at folkegruppen er etterkommere av den mongolske keiseren Genghis Khan, da han og hans soldater feide gjennom regionen på 1200-tallet.
Hazaraene har gjennom historien blitt utsatt for etnisk rensing og massemord.
— Rabia Musavi
Hazaraene har gjennom historien blitt utsatt for etnisk rensing og massemord. På 1880-tallet erklærte den pashtonske lederen Amir Abdul Rahman etnisk rensing av hazara-folket. Det rapporteres at en tredjedel av hazara-befolkningen ble drept under hans styre. Dette slaget førte millioner av hazaraer på flukt fra sine hjem. I dag er etterkommerne bosatt i andre land, for det meste nabolandene Pakistan og Iran.
Med sine karakteristiske, mongolske trekk, skiller hazaraene seg ut blant resten av den afghanske, iranske og pakistanske befolkningen. Dette har gjort dem til ofre for målrettede drap i både Afghanistan og Pakistan. The Natonal Comission on Human Rights har estimert at mer enn 2000 hazaraer har blitt drept i målrettede angrep i Pakistan siden 2004.
Grunnet dårlig registreringssystemer, er de reelle tallene langt høyere.
[ Afghanistan-ekspert: Norsk diplomati svikter når det trengs som mest ]
Talibans målrettede angrep mot hazara
Taliban praktiserer wahhabisme, som er en streng, fundamentalistisk retning innen sunniislam, grunnlagt av Muhammad ibn Abd al-Wahhab på 1700-tallet. Wahhabister følger en bokstavtro tolkning av Koranen og sharia-lovene. Wahhabismen er sterkt kritisk til alle andre tolkninger og retninger, og særlig mot sjia-islam, som hazaraene praktiserer.
I 1998 gikk Taliban-soldater fra dør til dør, og på få dager drepte de mellom 8000-20.000 hazara menn, kvinner og barn i deres egne hjem.
— Rabia Musavi
Rapporter fra United Nations Assistance Mission in Afghanistan (2018), hevder at de fleste sivile angrepene fra Taliban er målrettet mot hazara-folket. Noen av de mest brutale slagene forekom sist Taliban satt med makten i Afghanistan. I Mazar-e-Sharif i 1998 gikk Taliban-soldater fra dør til dør, og på få dager drepte de mellom 8000-20.000 hazara menn, kvinner og barn i deres egne hjem.
12. mai 2020 gikk terrorister til angrep på en fødestue på et sykehus i Dasht-e-Barchi i Kabul. Nyfødte spedbarn, fødende kvinner og nybakte mødre mistet livet. 8. mai 2021 ble Afghanistan igjen utsatt for et brutalt terrorangrep, da en bombe gikk av ved en jenteskole i Kabul.
Det disse angrepene har til felles er at de var rettet mot hazara-folket, og terroristene som gjennomførte angrepet har vært følgere av wahhabismen.
Mistet fetteren min
Tidligere har ledere av Taliban erklært hazara for vantro, og i tillegg uttalt at hazara-folkets plass er på kirkegården: «Tajiks to Tajikistan, Uzbeks to Uzbekistan, and Hazaras to the graveyard»
Som norsk-hazara er jeg nå bekymret over hvordan fremtiden til hazara-folket vil være under et Taliban-styrt Afghanistan. Man må lete lenge før man finner en hazara-familie som ikke har mistet familiemedlemmer i terrorangrep.
Selv har jeg mistet flere slektninger, deriblant min fetter.
— Rabia Musavi
Selv har jeg mistet flere slektninger, deriblant min fetter. Han mistet livet under et selvmordsangrep på vei til Eid-bønn i 2011.
I en periode hadde angrepene mot hazaraene blitt såpass intensiverte, at hver gang et familiemedlem dro ut av sitt hjem, måtte de gi hverandre en siste avskjed.
Norske myndigheter må ta ansvar
En ny flyktningkrise er på vei. Allerede nå har hundrevis av hazaraer flyktet over grensene til Pakistan. Antall tiggere har eksplodert i Quetta, og de bosatte åpner sine hjerter og hjem for dem på flukt.
Norske myndigheter har i lang tid drevet en urettferdig asylpolitikk. Myndighetene har forholdt seg uvitende overfor den langvarige forfølgelsen av hazaraene, og Afghanistan har blitt ansett som trygt for alle.
Norske Farida Khurami fra Dokka, som ble tvangsreturnert til Afghanistan, er også etnisk hazara.
Nå må norske myndigheter ta ansvar, og prioritere religiøse og etniske minoriteter, som hazara-folket. Vi har allerede returnert mange, som nå enten har mistet livet eller som fortsatt lever et liv på flukt.
Vi kan ikke gjøre samme feilen igjen.
[ Farida-saken avgjort i Høyesterett – 15-åringen får ikke komme tilbake til Norge ]