Hvit skam til hvilken nytte?

Dekolononialiser debatten! Dekolonialiser historien! Dekolonialiser akademia!

Dette har vært et mantra innen progressive studentkretser de siste årene. Ordet er like kronglete å si, som å få til: at debatten, historien og akademia ikke lenger skal domineres av hvite vestlige menn.

Kampen for en historiefortelling som flere får ta del i er viktig, men ikke ny. Sist gang den ble grundig utfordret, var da kvinnene toget inn i akademia på 1970-tallet. I faget jeg selv har studert, sosialantropologi, var resultatet mange spennende nytolkninger av feltarbeid. Kanskje så det hele annerledes ut fra en kvinnes ståsted? Svaret på det var ofte ja.

[ Et skritt nærmere lov mot moderne slaveri: – Stor svakhet i forslaget ]

Den hvite manns vold

Så da august kom med kjøligere kvelder, fikk badedrakten henge på kroken mens jeg brukte tiden på å se de fire episodene av HBO-dokumentarserien «Exterminate all the Brutes» – et bidrag nettopp for å dekolonialisere debatten.

Serien er laget av Raoul Peck, en regissør fra Haiti, et navn løftet opp på stjernehimmelen etter sin Oscar-nominerte dokumentarfilm «I´m not your negro» fra 2016. Her viser han – på en effektiv måte – hvor brutal og absurd rasediskrimineringen var – og hvor uinteresserte den hvite befolkningen var i rasismen mot de svarte.

I «Exterminate all the Brutes» forsøker Peck å gjøre det samme. Men denne gangen er det ikke bare de hvites diskriminering av svarte i USA, men den hvite manns voldelige undertrykking av alle i hele verden som er målet. Grusomme bilder av slaveskip på vei mot Amerika, bombing i Vietnam og Columbus sin slakting av urfolk flimrer over skjermen, med Pecks stemme som forteller om den hvite manns hang til vold. Det er ikke hyggelige saker.

Alternativ historiefortelling?

Tittelen er hentet fra Joseph Conrads kjente bok om Kongo; Mørkets hjerte, en setning som den svenske forfatteren Sven Lindqvist gjorde til tittel på sin bok, som på norsk ble Utrydd hver eneste jævel.

The Times hyller serien for å være et «radikalt mesterverk om vestens historie» - en alternativ historiefortelling.

Det er jeg ikke enig i. Det er ingen av historiske bildene Peck viser som vi ikke har sett tusen ganger før. Grusomt ja, noe Vesten kan skamme seg over – absolutt! Men alternativ historiefortelling? De historiske bildene han bruker finnes jo nettopp fordi denne historien allerede er fortalt.

[ Regjeringen skal bekjempe menneskehandel, men prioriterer ikke seksuelt slaveri ]

Slavehandler til alle tider

Her reduseres verdenshistorien til en kamp mellom de gode og de onde, og de onde er de hvite. Men er det ikke litt mer komplisert enn som så? I en scene spør Peck:

«Hvilket sykt sinn fant på å handle med mennesker? Hva sier dette om den siviliserte verdenen?»

Men det er jo ikke ett sinn eller ett folk som kom på denne ideen. Slavehandel finnes i mange kulturer – til alle tider. Romerne holdt slaver, Mayariket holdt slaver, egypterne, vikingene.

Men det er jo ikke ett sinn eller ett folk som kom på denne ideen. Slavehandel finnes i mange kulturer – til alle tider.

—  Anne Håskoll-Haugen

Muslimene holdt kristne slaver, de kristne holdt muslimske. I dag finnes det sexslaver og det er gode argumenter for å kalle mange arbeidere for slaver (tenk VM i Qatar og Amazons ansatte). Ja, selve slavehandelen Peck refererer til, ville ikke vært mulig uten at det fantes afrikanere selv som deltok i handelen.

Jeg er usikker på hva jeg sitter igjen med etter endt seriemaraton. Skal jeg skamme meg på vegne av hvite slavehandlere for flere hundre år siden? Etter fire episoder føler jeg at alt er håpløst, avgrunnen mellom mennesker er bare for stor.

[ Kva veljartype er du? ]

Nye fortellinger

Det er vanskelig å være uenig i at debatten, historien og akademia trenger nye stemmer som får være med å fortelle hvordan verden er skrudd sammen. Bare slik kan vi komme videre.

Men hva med å fortelle en historie som lot oss sitte igjen med følelsen av at vi kan få til en bra verden på tross av alt det skrekkelige som har skjedd? En slik historie ville fortjent å bli kalt «et mesterverk» av The Times. Det hjelper i alle fall ikke at nye stemmer forteller den samme historien vi allerede kjenner til.