Verdidebatt

Norge må bli bedre på langsiktig bistand

NORSK BISTAND: I 2014 gikk TV-aksjonen til Kirkens Nødhjelp, som forsynte utsatte områder i flere land med rent vann. Men oppdraget kan få større effekt enn hittil.

rent vann, brønn, afrika, Sudan

Det er vel kjent at utviklingshjelp trenger et langsiktig perspektiv og gode lokale samarbeidspartnere for å lykkes. Det er mange eksempler på prosjekter som forfaller fordi hjelpeorganisasjoner som har bygget et anlegg eller levert utstyr forlater stedet, og overlater ansvaret til lokale som mangler opplæring og finansiering.

Bærekraftprinsippet viser at utviklingshjelp skal gi anlegg som fungerer i lang tid og leder til økonomiske, miljømessige forbedringer samt bedre levevilkår for innbyggerne. Resiliensprinsippet viser at problemer som oppstår kan løses ved lokal teknisk kompetanse og god ledelse, eventuelt ved støtte utenfra når det er nødvendig, slik at anleggene raskt er oppe og går igjen.

Sveinung Sægrov, professor i vann og avløpsteknikk ved NTNU

TV-aksjonen 2014

Dette innlegget handler om tilgang til vann i utviklingsland. Tilgang på rent vann er med på å møte de fem første bærekraftsmålene fra FN i lavinntektsland; Fattigdom, sult, helse og velvære, utdanning og likestilling. Tilgang til vann er en forutsetning for økonomisk utvikling i disse landene.

Kirkens Nødhjelp fikk TV-aksjonen i 2014, for å gi vann til utsatte områder i mange land. Et av disse var Tanzania, hvor det ble boret brønner og bortimot 40 landsbyer i fylkene Manyara og Singida fikk en betydelig forbedret vannsituasjon.

I Afrika sør for Sahara står ifølge FN en av tre brønner ubrukte til enhver tid

—  Sveinung Sægrov

Studenter fra NTNU har over flere år undersøkt de lokale virkningene av denne nye vannforsyningen på livet i landsbyene med utgangspunkt i bærekraft- og resiliensprinsippene. De har sett på de tekniske løsningene, hvordan anleggene er dimensjonert og hvordan de fungerer. De har dokumentert hvordan landsbyene har organisert seg for å ta vare på vannforsyningen.

Landsbyene har fått et eieransvar og har opprettet egne vannkomiteer, såkalte COWSO (nå omdøpt til CBWSO). Disse er opprettet med egne budsjetter, ansatte og noe teknisk kunnskap. Tiltak mot korrupsjon, som er utbredt i fattige land, er iverksatt.

Vi har også sett at bedre vann har stor betydning for hele samfunnet på mange områder, som bedre helse, barns utdanning, kvinners stilling og mulighet for økonomisk utvikling. Studentene har sett hvor avgjørende det er for landsbyene å ha støtte fra en lokalt forankret organisasjon med kompetente medarbeidere.

Vannbrønner og bistand

Da Kirkens Nødhjelp fikk TV-aksjonen i 2014, skulle dette markere en overgang fra ren nødhjelp til mer langsiktig engasjement i utsatte områder – ikke bare områder som var rammet av krig og naturkatastrofer.

I Tanzania ble arbeidet konsentrert til landsbyer nær det kjente Haydom-sykehuset, som over mange år har mottatt støtte fra Norge. Et eksisterende samarbeid mellom Kirkens Nødhjelp og en lokal kulturorganisasjon som representerer fire befolkningsgrupper i området, ble utvidet til også å gjelde vann.

Vannbrønner som ikke fungerer gir negative konsekvenser for helse, skole og kvinners rettigheter.

—  Sveinung Sægrov

Denne organisasjonen fikk i oppdrag å trene opp lokale landsbyer til å håndtere den nye vannsituasjonen, blant annet ved kurs i økonomi, hygiene og sikkerhet. Dette har de håndtert meget godt, og dette kan stå som et meget vellykket eksempel på samarbeid mellom norsk bistand og en lokal godt kvalifisert organisasjon.

Brønnene fra TV-innsamlingen var ferdig bygget i 2020, og er tatt i bruk. Landsbybeboerne kommer til tappepunktene og kjøper vann for et beløp de har råd til. Inntektene går til å lønne vakter og til nødvendig vedlikehold, som vasking av solceller.

Men inntektene er ikke store nok til å dekke større reparasjoner. Et eksempel er en vanntank som lekker og blir stående ubrukt, fordi det ikke finnes penger og kunnskap til å reparere eller kjøpe ny.

Ubrukte brønner

I Afrika sør for Sahara står ifølge FN en av tre brønner ubrukte til enhver tid, på grunn av manglende penger og kompetanse til å reparere når noe går galt. I slike tilfeller må innbyggerne vende tilbake til de gamle, dårlige vannkildene som ofte ligger flere timers gangtid borte.

Vannbrønner som ikke fungerer gir negative konsekvenser for helse, skole og kvinners rettigheter. Dersom befolkningen i lokale landsbyer gis muligheter til det, vil de gjøre alt for å holde brønnene i gang.

Motsatt, når vannbrønnene fungerer, kan de i tillegg til bedre levekår også gi grunnlag for økonomisk vekst. Bedre helse, bedre utdanning og tid som blir frigjort, kan brukes til etablering av småindustri. Overskudd av vann kan brukes til småskala landbruk.

Oppdraget til Kirkens Nødhjelp kan få større effekt enn hittil dersom det videreføres som en del av norsk bistand.

—  Sveinung Sægrov

Behovet for vedlikehold og reparasjon av vannbrønnene er i seg selv et betydelig marked som delvis kan dekkes av lokalt basert småindustri. På denne måten kan etableringen av vannbrønnene bli kilden til betydelige økonomiske ringvirkninger.

For at dette skal skje, er det viktig at etableringen av brønnene videreføres med et langsiktig oppfølgingsarbeid som også inkluderer økonomisk støtte fra bistandsorganisasjoner i en lengre overgangsperiode. Denne støtten bør gå til nødvendige tekniske korreksjoner og reparasjoner av vannbrønnene, samt støtte til undervisning og lokale utviklingsprosjekter.

På lang sikt er det naturlig at denne type oppgaver kan overtas av statlige og lokale myndigheter, men erfaring hittil viser at dette ikke fungerer uten videre på grunn av manglende ressurser. Derfor er fortsatt engasjement fra bistandsaktør nødvendig inntil lokalsamfunnene er rustet til selv å ta fullt ansvar.

Mer helhetlig tankegang fra KN

Gode relasjoner med lokale samarbeidspartnere er avgjørende for å lykkes med bistandsprosjekter. Det krever et tett samarbeid basert på likeverd og tillit. Et slikt samarbeid er ikke alltid enkelt, blant annet fordi det er ubalanse i maktforholdet mellom bistands- og samarbeidsorganisasjon. Konsekvensene av problemer kan være store for lokalsamfunnet som skal hjelpes. Utfordringer må derfor løses basert på dialog og ikke rigide regler.

Oppdraget til Kirkens Nødhjelp som ble gitt fra det norske folk i 2014 kan få større effekt enn hittil dersom det videreføres som en del av norsk bistand. Vi etterlyser en mer helhetlig og bærekraftig tankegang fra Kirkens Nødhjelp, en tankegang som også bør gjelde norsk utviklingshjelp i bredere sammenheng.

Presset for å avslutte prosjekter gjør at bistanden fra Norge i mange tilfeller blir mindre effektiv enn den kunne blitt.

—  Sveinung Sægrov

Tidsavgrensede prosjekter må settes inn i et videre perspektiv for å sikre bærekraft. Det må inngås langsiktige avtaler med lokale samarbeidspartnere basert på likeverdig partnerskap og lojalitet. Partnerne må gis tilstrekkelige ressurser til å fungere som inkubatorer for sosial og økonomisk utvikling.

Presset for å avslutte prosjekter gjør at bistanden fra Norge i mange tilfeller blir mindre effektiv enn den kunne blitt. Noen ganger kan tvert imot resultatet bli en forverring av levekårene for mottakerne av bistand og en økende bitterhet mot den rike verden.

Norsk bistandspolitikk må snu denne trenden og igjen komme på banen med langsiktig bistand som i større grad ivaretar mottakernes interesser.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt