«I kristen tenkning er kjønn en gitt realitet som Gud har skapt»

17. juli ble en helt ny liturgi – uten offisiell godkjenning, men støttet av biskop Solveig Fiske – tatt i bruk i Den norske kirke.

Gudstjenesten med overskriften «Elin sin navneseremoni» foregikk i Hoff kirke på Toten. Da fikk Elin Stillingen, ifølge Vårt Lands reportasje 17/7, «bekreftet sin kjønnsidentitet overfor Gud». Stillingen er født mann, men gudstjenesten skulle bekrefte hennes kjønnsidentitet som kvinne.

«Vi er samlet for å stadfeste at Guds hellige vilje bli oppfylt i bekreftelsen av vår venns erkjennelse av sin sanne identitet,» fastslo liturgien som er utarbeidet av prost Stein Ovesen på Toten. Her er altså ingen tvil eller usikkerhet knyttet til hva som er Guds vilje. Normalt er den liberale eller progressive delen av Den norske kirke skeptisk til bastante formuleringer som tar Gud til inntekt for et spesifikt ståsted. Men unntak gjøres altså i et spørsmål som Bibelen aldri kommenterer.

Feil kropp?

Går det egentlig an «å være født i feil kropp»? Eller stemmer det at en kvinne kan være «fanget i en mannskropp»?

For 30-40 år siden ville slike spørsmål neppe gitt særlig mening. I dag vet de fleste at formuleringene henviser til mennesker som forteller om en konflikt mellom sitt biologiske kjønn og sitt opplevde kjønn. På fagspråket snakkes det om «kjønnsdysfori» eller «kjønnsinkongruens».

I et mer folkelig språk snakker vi om «transpersoner», men dette begrepet omfatter også de som veksler mellom ulike kjønnsidentiteter eller avviser å kalle seg mann eller kvinne. Den siste gruppen betegnes gjerne som ikke-binære. Det er fristende å spørre Stein Ovesen: Kan «den sanne identitet» for noen være at de verken er mann eller kvinne?

Egentlig kvinne?

I Vårt Lands reportasje snakker prosten om at «Elin skal få frihet til å være den hun er og hvile i at vår Herre tar henne imot». Jeg er enig i at Gud tar imot alle mennesker. Men det trenger da ikke å bety at kirken skal endre sin kjønnsforståelse ut fra enkeltmenneskers fortelling.

Realiteten er at prosten bruker en gudstjeneste for å fremme et spesifikt – og svært kontroversielt – syn på kjønn.

—  Espen Ottosen

Realiteten er at prosten bruker en gudstjeneste for å fremme et spesifikt – og svært kontroversielt – syn på kjønn. Den nye liturgien forutsetter at kjønn primært avgjøres av individets følelser. Derfor kan en biologisk mann egentlig være en kvinne.

Jeg tviler på at prosten på Toten vil akseptere at jeg er en brunøyd, japansk tenåring selv om jeg påsto at det var min sanne identitet. Objektive kriterier tilsier at jeg er en blåøyd, norsk 50-åring. Så hvorfor skal vi tenke helt annerledes om kjønn?

Sann identitet

Også øverste leder i Den norske kirke, preses Olav Fykse Tveit, har flagget et kjønnspolitisk ståsted. I en radioandakt i juni fortalte han om en kanadisk prest som gikk fra å være mann til å være kvinne. I andakten slo han fast «at det var kvinne som var hennar sanne identitet. Det var kvinne Gud kalla henne til å vere».

Men det er da teologi å slå fast at en spesifikk person er kalt av Gud til å være kvinne.

—  Espen Ottosen

Til Vårt Land (25/6) hevder Fykse Tveit at kjønnsskifte ikke er et teologisk spørsmål, men derimot handler om «biologiske, medisinske og psykologiske føresetnadar og behandlingar». Men det er da teologi å slå fast at en spesifikk person er kalt av Gud til å være kvinne. Å komme med slike erklæringer er dessuten risikofylt siden de som skifter kjønn iblant angrer.

Biskopen ønsker antagelig å signalisere at han er nøytral overfor etablert fagkunnskap om kjønn og kjønnsskifte. Men slike temaer handler minst like mye om ideologi som om biologi. Selve ideen om at et menneske kan skifte kjønn forutsetter en nedvurdering av biologiens betydning. Medisinsk vurdert er også en transkvinne – uansett kirurgiske inngrep og hormonbehandling – en mann.

[ Elin har hatt et spesielt år. Først kom hun ut som kvinne, deretter som kristen ]

Misbruk av bibeltekster

1. Mosebok 1,27 fastslår at Gud skapte mennesket «som mann og kvinne». Jesus bruker samme formulering når han snakker om ekteskapet. Derfor bør kristen teologi fastholde at Gud skapte to kjønn. Rent biologisk finnes intet kjønnsmangfold. Tvert imot har vi alle en (biologisk) far og en (biologisk) mor. Andre alternativ finnes ikke.

Stein Ovesen begrunner sitt ståsted ved vise til ordet om at «her er ikke mann eller kvinne» (Gal 3,28) og fortellinger om at Gud gir mennesker nye navn (som at Paulus ble Saulus og Abram ble Abraham). Jeg mener det er å misbruke disse bibeltekstene siden de ikke sier noe om den hypermoderne ideen om at kjønn avhenger av følelsene våre og dessuten kan endres.

En kristen kirke kan ikke lage en ny teologi ut ifra et ønske om ikke å støte mennesker.

—  Espen Ottosen

Jeg erkjenner selvsagt at noen opplever en konflikt mellom sitt biologiske kjønn og sitt opplevde kjønn. Disse skal kristne møte med nestekjærlighet og godhet. Derimot bør en kirke være forsiktige med å fastslå hva god medisinsk oppfølging innebærer. Her er mye faglig uenighet.

I dag provoseres noen av påstanden om at det bare finnes to kjønn. Men en kristen kirke kan ikke lage en ny teologi ut ifra et ønske om ikke å støte mennesker. Vi bør heller ikke akseptere at kjønn primært er en subjektiv følelse. I kristen tenkning er kjønn en gitt realitet som Gud har skapt.

[ Prost på Toten: «Kjønnsmangfold er en velsignelse» ]